| dc.description.abstract | Idrettsarrangementer har gjennom de siste tiårene blitt viktigere og har således vokst i både antall og størrelse, da de bidrar med samfunnsøkonomiske effekter på sine omgivelser gjennom turisme,
folkehelse og idrettsglede. I 2020 ble verden snudd opp og ned som følge av koronaviruspandemien - og alle store idrettsarrangementer ble avlyst. Det er en helt ny situasjon for idrettens arrangører, som har måttet reagere på endringene som restriksjoner og forbud har medført på deres organisering og omgivelser. Det foreligger således et kunnskapsbehov om arrangørers nye arbeidshverdag som en slik uforutsigbar situasjon påvirker deres arrangementsgjennomføring, og målet med denne denne oppgaven å undersøke dette temaet. Den sentrale problemstillingen for studien er ”Hvordan har koronaviruspandemien påvirket idrettsarrangementer?”. Dette er et spørsmål som videre har blitt operasjonalisert gjennom følgende forskningsspørsmål; a) ”Hvordan har arrangører håndtert press fra omgivelsene som skyldes pandemien?; b) ”Hvordan har pandemien påvirket arrangørers samarbeid med interessenter?”; og c) ”Hvilke utfordringer og muligheter vil arrangører møte etter pandemien?”. Besvarelsen har blitt utført gjennom en deduktiv og kvalitativ metode, i form av en semi-strukturert intervjustudie, der det empiriske materialet er innhentet fra syv intervjuer med åtte personer som samtlige har nøkkelroller i et idrettsarrangement.
Det fremgår av resultatet at idrettens arrangører har møtt på ulike utfordringer og muligheter som følge av koronaviruspandemien. Arrangører for kommersialiserte massearrangementer har blitt nødt til å avlyse, mens mindre og mer frivillig-baserte arrangører, samt medierte toppidrettsarrangement har blitt mulig å avholde med justeringer og tilpasning til de gjeldende smittevernsrestriksjoner. Det foreligger belegg for at idrettsarrangementer påvirkes av det samme ytre presset gjennom pandemien, noe som har ledet arrangører til å inspireres av eller imitere andre for å håndtere dette presset. Arrangører blir således likere hverandre og kan dermed ses i lys av de teoretiske mekanismene ved tvingende, imiterende og normativ isomorfisme (DiMaggio & Powell, 1983). Studien viser også til endringer i arrangørers omgivelser, der interessenter som tidligere har vært mindre relevante har oppvist flere av de teoretiske attributtene ved makt, legitimitet og press i pandemien (Mitchell, Agle & Wood, 1997). Studien fremholder digitalisering, bærekraft og hygiene som viktige temaer for idrettsarrangører- og arrangementer å håndtere i tiden etter pandemien. | en_US |
