«De skal bli litt svette i pannen og ha et smil om munnen»: En kvalitativ studie av læreres oppfatning av og arbeid med ny læreplan, og utfordringer med å skape bevegelsesglede i kroppsøving.

Abstract

Dette er en masteroppgave i idrettsvitenskap, skrevet ved institutt for idrett og samfunnsvitenskap, og institutt for lærerutdanning og friluftslivsstudier ved Norges Idrettshøgskole (NIH). Hensikten med studien har vært å se nærmere på læreres oppfatning av den nye læreplanen i kroppsøving for videregående opplæring (LK2020), begrepet bevegelsesglede og hvilke utfordringer lærere møter på når de skal legge til rette for bevegelsesglede gjennom undervisningen.

Det empiriske materialet baserer seg på kvalitative intervju med fem kroppsøvingslærere på videregående skoler i Viken fylke. Alle har kunnskap om fagfornyelsen, og underviser på klassetrinn som følger den nye læreplanen i faget.

Funnene viser en positiv innstilling til den nye læreplanen blant lærere, men også medfølgende didaktiske utfordringer. Med nye kompetansemål oppfattes det som mindre konkret hva elevene må gjøre for å oppnå en god karakter, og lærere etterlyser tydeligere retningslinjer for å klargjøre rammene for vurderingsarbeidet. Det stilles også spørsmål ved om karaktervurderingen i kroppsøving bør tas bort, dersom formålet er at elevene skal trives og oppleve bevegelsesglede. Læreres forståelse av begrepet bevegelsesglede knytter seg til mestring og trivsel i fysisk aktivitet. Mindre kjente aktiviteter som få elever er gode i fra før og ulike lekvarianter, oppleves spesielt effektivt for å skape bevegelsesglede. Turn anses som den aktiviteten elevene trives dårligst med, og det droppes ofte helt fra undervisningen. Funnene tyder på at lærere har et bevisst ønske om å skape bevegelsesglede hos elevene, men det fremstår noe utfordrende å få dette til å bli et gjennomgående prinsipp i undervisningen. At ordet ikke nevnes eksplisitt i kompetansemålene trekkes frem som en årsak til nedprioritering. Studien viser også at relasjonen mellom å være den som skal skape bevegelsesglede hos elevene, og samtidig være den som skal vurdere kompetansen deres i faget, oppleves problematisk og selvmotsigende for lærere i kroppsøving.