| dc.description.abstract | Dette er en masteroppgave ved Norges Idrettshøgskole, institutt for lærerutdanning og friluftslivsstudier. Kroppsøving har lenge vært preget av en sterk idrettsdiskurs, og forskning viser at lærerstyrte instruksjoner fortsatt dominerer undervisningen i faget (Standal, Moen & Westlie, 2020). Formålet med denne oppgaven er derfor å undersøke kroppsøvingselevers reaksjoner på en alternativ tilnærming til læring i faget, inspirert av lifestyle sports og den læringskulturen som forskning hevder dominerer i disse bevegelseskulturene.
En 10-klasse gjennomførte to økter med kroppsøving der de ble introdusert for en alternativ måte å lære på. I gjennomføringen av øktene ble det benyttet prinsipper fra ikke-lineær pedagogikk som et teoretisk rammeverk da disse gjenspeiler sentrale elementer i en lifestyle sports-inspirert læringskultur. Datagrunnlaget i studien er innhentet fra observasjon og intervju med elever gjennom en kvalitativ tilnærming, og fortolkning og analyse av datamaterialet ble gjort i et hermeneutisk perspektiv (Gadamer, 2012). Funnene i studien drøftes i relasjon til ikke-lineær pedagogikk og læringskulturer i lifestyle sports.
Funnene i studien er todelt: For det første er det stor variasjon i elevenes strategi i møte med selvorganisert didaktikk i kroppsøving. Elevene finner egne og ofte godt egnede arbeidsformer og fremgangsmåter, og de definerer og anvender ulike verktøy for å løse oppgaven. Tross store individuelle forskjeller i kunnskap, erfaringer og fremgangsmåter, fører selvorganiseringen til en kollektiv arbeidsmåte. Dette kommer fellesskapet til gode der elevene lærer av hverandre. Ulikhetene fremstår som en læringsressurs i et miljø der elevene får mulighet til å styre egen læringsprosess. For det andre tydeliggjøres det at elevene også har ulike opplevelser og perspektiver på læring gjennom denne formen for selvorganisert didaktikk. Analysene i studien viser at læring i en lifestyle sports-inspirert læringskultur har potensiale til å bidra med langt mer enn innlæring av ferdigheter. Flere av deltakerne erfarte at de i større grad enn før lærte å ta regien for egen læring. De lærte å finne frem til hvordan de best kunne løse oppgavene de fikk og at de generelt lærer mer om seg selv gjennom å arbeide på denne måten. Samtidig kan den selvorganiserte didaktikken også oppleves utfordrende, siden en slik didaktikk fremstår nokså ukjent for elevene i kroppsøving. Dette er på mange måter interessant når en av skolens viktigste oppgave er å utvikle selvstendige aktører i en verden basert på livslang læring. | en_US |
