| dc.description.abstract | Forskning viser at friluftslivsundervisning får en begrenset plass i elevers skolehverdag og at opplæringen ofte ikke samsvarer med læreplanenes intensjoner og målsetninger (Abelsen & Leirhaug, 2017, s. 20). Forskere antar at samarbeidsformer mellom eksterne organisasjoner og skolene kan være relevant for å heve kvaliteten på opplæringen, samt sikre at flere elever får innføring i et aktivt friluftsliv (Broch & Gurholt, 2011, s. 19). I Oslo initieres skoleåret 20/21 et samarbeid mellom det kommunale Friluftslivssenteret i Gamle Oslo (FRIGO) og skoler i Groruddalen for å fremme undervisning i friluftsliv. Formålet med denne studien er å undersøke hvordan FRIGO sitt skolesamarbeid gjennomføres ved skoler i Groruddalen, og hvordan lærere og turledere opplever og erfarer at undervisningen gjennom partnerskap bidrar til et aktivt friluftsliv i skolen.
Studien bygger på en kvalitativ metodisk tilnærming. Det er gjennomført åtte intervjuer og deltakende observasjon ved en barneskole. Datamaterialet er analysert gjennom et bredt teoretisk rammeverk for å tematisere turlederne- og lærernes erfaringer og refleksjoner. Studien er forankret i praksisteorien til Pierre Bourdieu, der begrepene habitus, felt og kapital er sentrale. Videre har Goodlad sitt konseptuelle system for læreplaners fremtredelsesformer, bidratt til å belyse vilkårene for og realiseringen av læreplanens intensjoner og mål om friluftsliv, naturferdsel og uteaktivitet i kropps-øvingsfaget. I tillegg har det sosio-pragmatiske perspektivet på kunnskap og teorien om lærerprofesjonalitet, blitt anvendt for å forstå kvalitetene i det didaktiske arbeidet.
Studiens funn indikerer at undervisning i friluftsliv vanligvis nedprioriteres eller oppleves som vanskelig å gjennomføre ved de utvalgte skolene, og at engasjementet rundt slike aktiviteter kan synes mangelfullt. Informantene peker på skolens fag-, tids-, og ressursklemme som mulig årsak til at undervisningen i begrenset grad samsvarer med den formelt vedtatte læreplanen i kroppsøving. Erfaringer kan tyde på at mange kropps-øvingslærere domineres av en «idrettshabitus», mens FRIGOs turledere alle har en uttalt og fremtredende friluftslivshabitus. FRIGO bidrar med kompetanse, faglige opplegg, organisering og utstyr til alle, samt engasjement og overskudd. På bakgrunn av studiens funn fremstår undervisning gjennom partnerskapet som gunstig i arbeidet med å realisere et variert friluftsliv for elevene. Videre argumenteres det for at solid faglig kompetente turledere og en unik tilgang på friluftslivsutstyr, øker mulighetene for deltakelse. Elevenes forutsetninger virker i mindre grad til å være avgjørende. Partnerskapet mellom FRIGO og utvalgte Osloskoler har en form og et innhold som kan bidra til å utjevne sosial ulikhet. Basert på studiens resultater fremstår skolesamarbeidet som aktuelt også i andre bydeler og områder, og som et tiltak som bør videreføres. Studien reiser et mer allment spørsmål: Hvorvidt vil et ambulerende partnerskap, som partnerskapet mellom FRIGO og skoler i Groruddalen er eksempel på, være en gunstig form for samarbeid og organisering for gjennomføring av undervisning i friluftsliv ved mange andre skoler? | en_US |
