«Allsidighet eller tidlig spesialisering?»: En kvalitativ studie om hvordan allsidig idrettsaktivitet i barneidretten håndteres i to norske fleridrettslag

Abstract

Denne oppgaven har studert spenningsforholdet mellom allsidighet og tidlig spesialisering i den norske barneidretten. Oppgaven har hatt til formål å forstå to hvordan norske fleridrettslag oppfatter og håndterer allsidighet, og hvilke utfordringer som knyttes til tilretteleggingen av allsidig idrettsaktivitet. Studien har tatt utgangspunkt i den overordnede problemstillingen:

«Hvordan håndteres allsidighet i barneidretten i norske fleridrettslag?»

Studiens empiri har blitt innhentet gjennom ti dybdeintervjuer og dokumentanalyse av idrettslagenes planverk. Datamaterialet har blitt analysert i et teoretisk rammeverk med utgangspunkt i ny-institusjonell teori. Sentralt i rammeverket er idrettens institusjonelle logikker utarbeidet av Gammelsæter (2016, s. 240). Logikkene har blitt anvendt med det formål å forstå oppfatninger og håndteringer av allsidighet i idrettslagene, og hvorvidt logikkene kan anvendes til å forstå spenningsforhold i breddeidretten.

Oppgavens resultater viser at idrettens institusjonelle logikker (Gammelsæter, 2016, s. 240) kan settes i sammenheng med informantenes oppfatninger og håndteringer for å forstå hvordan spenningsforholdet mellom allsidighet og tidlig spesialisering oppleves. I oppgaven funn vises det til utfordringer i håndtering av allsidighet i barneidretten, noe som gjør fleridrettslagenes rolle som tilretteleggere for allsidig idrettsaktivitet krevende. Idrettslagene innehar ulike tilnærminger til forankringen av allsidighet i sine aktivitetsprinsipper, som kan knyttes til forhold i idrettslagenes omgivelser, idrettslagenes identitet og tradisjoner, og det etterlyses en tydeligere definert målsetning for hva idretten ønsker med allsidighet hvis dette fortsatt skal være et ideal. For trenerne og lederne i idrettsgruppene, fremheves flere faktorer som legger forholdene til rette for tidlig spesialisering i barneidretten. Dette er spenninger knyttet til internt i gruppene, men også eksterne forhold skaper press og forventninger om bedre aktivitetstilbud. Informantene indikerer også sosioøkonomiske forskjeller som bakenforliggende årsak til at færre barn velger å drive med flere idretter i organiserte former.