Hvilke holdninger til kosttilskudd har et utvalg av 16, 17 og 18-åringer som trener på treningssenter?: En kvalitativ studie

Abstract

Bakgrunn: Det er en stadig økning i andelen ungdommer som benytter seg av treningsrelaterte kosttilskudd, til tross for få tilskudd med dokumentert prestasjons-fremmende effekt. Målet med studien er å undersøke hvilke holdninger som finnes til kosttilskudd blant et utvalg 16-, 17- og 18-åringer som trener på treningssenter.

Metode: Kvalitativ metode blir benyttet til datainnsamling, med et teoretisk grunnlag basert på en sosialkonstruktivistisk tilnærming. Gjennom semistrukturerte intervjuer med 5 gutter og 3 jenter, ble datamaterialet hentet inn. Ungdommene gikk på ulike linjer ved en skole i Agder fylke. Videre ble dataene analysert med utgangspunkt i Braun og Clarke (2018) sine tematiske analysesteg.

Resultat: Datamaterialet blir presentert og diskutert under ulike temaer med tilknyttede koder. De fire overordnede temaene er «maksimere utbytte av trening og kosthold», «sosial aksept», «media skaper idealer» og «være attraktiv». Analysen og diskusjonen sett i lys av et sosialkonstruktivistisk perspektiv viser at det i hovedsak er fire kilder som former ungdommenes holdninger til kosttilskudd: Media, fitnesskulturen, venner og familie. Av de åtte informantene, bruker halvparten tilskudd. Guttene som benytter seg av tilskudd begrunner bruken med tro på at produktene har en effekt på trenings-prestasjonen eller utseende. De fire som ikke brukte tilskudd begrunner med at kostholdet deres var tilstrekkelig for en bra treningsprestasjon.

Konklusjon: Holdningene til ungdommene rundt kosttilskudd varierer fra nøytrale til positive. Ingen av de åtte ungdommene var negative til kosttilskudd, og de fire som ikke brukte tilskudd var åpne for bruk i framtiden.

Ungdommene oppgir utseende, helse og bli sterke som motivene for trening på treningssenter, og bruken av kosttilskudd kobles opp mot ett eller flere av disse ønskene. Holdningene deres dannes gjennom interaksjoner mellom sosiale medier, venner, familie og kulturelle forventninger, hvor venners bruk har stor betydning for ungdommenes bruk av kosttilskudd. Funnene i denne oppgaven må forstås gjennom teorier om idealkropper sett i sammenheng med sammenligninger, ønske om å være attraktiv og medias påvirkning.