| dc.description.abstract | Studien tar utgangspunkt i å beskrive prestasjonsutvikling i eliteidretten som sosial praksis, som oppstår i relasjon mellom mennesker, og ikke kan reduseres til enkeltelementene den praktiske virksomheten består av. Fremfor å redusere kompleksiteten i prosessen, tar studien utgangspunkt i å beskrive sentrale elementer i prestasjonsutvikling til et elitelag i håndball, men også hvordan disse elementene er relatert til hverandre, og ikke kan sees uavhengige av hverandre.
Studien ble designet som en kvalitativ dybdestudie av et elitelags praktiske virksomhet, der hensikten har vært å skape et kontekstuelt bestående og kontekstuelt beskrivende bilde av lagets prestasjonsutvikling over tid. Datamaterialet ble samlet inn gjennom daglige observasjoner av elitelagets virksomhet over en tidsperiode på fem måneder. Disse observasjonene ble supplert med fem semi-strukturerte intervjuer med utvalgte nøkkelinformanter i etterkant av observasjonene. Dataene ble analysert gjennom en abduktiv tilnærming, som vektla både en deduktiv analyse med utgangspunkt i Luhmanns systemteori, og en induktiv analyse.
Resultatene viser at prestasjonsutvikling er sterkt knyttet til lagets resultatoppnåelse, der prestasjonsutvikling fremstår som en kontinuerlig gjentakende prosess fra en kamp til den neste. Prosessen reduseres i så måte kontinuerlig til et begrenset tidsperspektiv, basert på hensikten og meningen med virksomheten, som er å vinne kamper. Samtidig viser resultatene hvordan elitelaget selv håndterer kompleksitet, gjennom utviklingen av tydelige strukturer, relatert til roller, forventinger, det sosiale hierarkiet, og relasjonene som tillates i prestasjonskonteksten. Disse relasjonene virker selvforsterkende og kontinuerlig reproduserende over tid, med utgangspunkt i den sterke forbindelsen mellom trenings- og kampaktivitet. I forlengelsen beskriver resultatene hvordan strukturene i elitelagets virksomhet innehar kommuniserende egenskaper, som kan relaters til spillernes opplevelse, eller mangelen på opplevelse, av tillit og trygghet. Resultatene diskuteres med utgangspunkt i eksisterende paradokser, som belyser hvordan virksomheten preges av motsigelser, tvetydighet og usikkerhet, og hvilke utilsiktede konsekvenser dette kan ha i praksis. Disse paradoksene tydeliggjøres blant annet gjennom langsiktige og kortsiktige tidsperspektiver, rolleklarhet og rollefrihet, fokus på seg selv og på motstanderen, eller en systematisk og dynamisk spillefilosofi. | en_US |
