| dc.description.abstract | Bakgrunn: Det foreligger per i dag få systematiske oversikter om skade og sykdom blant pre-profesjonelle og profesjonelle ballett- og moderne dansere, og den litteraturen som finnes inkluderer ofte andre dansestiler og nivåer. Den første prospektiv kohorte studien om skader i Nasjonalballetten ble publisert i 2002 (Byhring & Bø, 2002) og en skaderegistrering fra 2014 (Fredriksen & Clarsen, 2014) har vist at skadeforekomsten blant ballettdansere er høyere enn hos norske olympiske atleter. Hensikten med undersøkelsen er å samle informasjon om prevalens og insidens av skade og sykdom, lokalisasjon og type skader. Oppdatert kunnskap om hva som er dagens skadeutfordringer vil kunne gi en bedre informasjonsdekning samt forhåpentligvis styrke en utvikling av flere nye skaderegistreringsprosjekter innenfor det norske dansemiljøet, samt gi grunnlag for videre skadeforebyggende tiltak.
Metode: Det ble gjennomført en systematisk litteraturgjennomgang, hvor profesjonelle og pre-profesjonelle ballett og moderne dansere av begge kjønn ble inkludert. Søkestrategien for Pub Med tok utgangspunkt i PICO, i tillegg til et søk i Web of Science, Google Scholar og manuelle søk. Nøkkelordene med OR og AND ga en søkestreng: (prevalence OR incidence) (injury OR health problems) (ballet OR dancers). Av 55 artikler i fulltekst ble 27 epidemiologiske studier inkludert og vurdert etter sjekklisten Quality Assessment Tool for Observational Cohort and Cross-Sectional Studies. I tillegg til forfatter ble syv av 27 artikler skåret av tre medstudenter.
Resultat: Prevalensen og insidensen varierte blant de profesjonelle danserne, og det var stort sprik blant de pre-profesjonelle danserne. Kun to studier undersøkte sykdom. Belastnings-skadene og underekstremitetsskader dominerte, hvor ankel, fot/tå, legg/kne, hofte/lyske, lumbal columna og øvre trunkus var blant de vanligste lokalisasjonene. Skade insidensen var noe høyere for de pre-profesjonelle danserne, sammenlignet med de profesjonelle. Ankelovertråkk og -forstuing var en hyppig akuttskade. Utfyllende informasjon om belastningsskadene manglet. Øvre luftveisinfeksjon var rapportert blant profesjonelle moderne dansere, mens forkjølelsesplager, hodepine og symptomer på fatigue var rapportert blant pre-profesjonelle dansere.
Diskusjon/konklusjon: Det er stor variasjon i prevalens, insidens og forskjellig registrering av eksponering i dans. En standardisert skadedefinisjon mangler i danseforskning. En bred all-complaints skadedefinisjon bidrar til å fange opp belastningsskader i underekstremitetene, som blant dansere dominerer, men er lite beskrevet. Skade definert ved medical-attention bør videre kategoriseres og diagnostiseres. Skader blant dansere er et utbredt problem, men sykdom er mindre undersøkt. Det er behov for systematisk skaderegistrering blant profesjonelle dansere hvor det bør rettes spesielt fokus på den unge dansepopulasjonen. | en_US |
