Lokale aktivitetsmidler: Implementering av den statlige idrettspolitikken

Abstract

Hvordan fungerer norsk statlig idrettspolitikk fra den dannes til den implementeres i idrettslag? Fungerer implementeringen etter intensjonene? I denne artikkelen forfølger vi slike spørsmål ved å undersøke, ved hjelp av spørreskjema og intervjuer, hvordan idrettsråd og idrettslag oppfatter ordningen med lokale aktivitetsmidler (LAM). Dette er den eneste delen av spillemiddeltildelingen forvaltet av Kulturdepartementet som går uavkortet til lokalidretten. Funnene viser for det første at idrettsrådene, som administrerer LAM-ordningen lokalt, og idrettslag der aktivitet utøves oppfatter at ordningen fungerer bra. Idrettsrådene er tydeligst i denne oppfatningen. For det andre tyder våre funn på at ordningen har bedre virkning i dag enn for noen år siden. Med utgangspunkt i teori om implementeringsverktøy, diskuterer vi hvordan økonomiske rammetilskudd bidrar til den overordnede politiske visjonen om idrett og fysisk aktivitet for alle.

How does Norwegian state sport policy work, from policy making to implementation in sports clubs? In this paper, we investigate this question by studying how the Local Activity Grant (LAM) is perceived at local level. We do so with data from questionnaires and interviews from local sports councils (administrative level of Norwegian sport organizations at municipal level), and the sports clubs where activity takes place. Our findings include, first that there is a general agreement that the LAM works. The sport councils more than the sport clubs perceive the effect of the scheme as good. Second, the impact of LAMon the local level has increased the last couple of years. Applying theory on policy tools, we discuss how grants contribute to the overarching policy vision of sport for all.