Tennis - fra barneturneringer til 70-68 i femte sett: en kvalitativ studie av konkurransestrukturen i tennis: hvordan fortolker trenere, ledere og spillere dagens konkurranser og hvordan kan de utvikles?

Abstract

Studien undersøker hvordan trenere, ledere og spillere i Norge fortolker dagens konkurransestruktur i tennis, og hvordan konkurransene kan utvikles videre for å få flere og bedre tennisspillere. Jeg har undersøkt hele konkurransestrukturen, fra konkurranser for de minste barna på nasjonalt nivå til de profesjonelle konkurransene for de beste tennisspillerne i verden. Det er en kvalitativ studie der ni personer har deltatt, to trenere, tre ledere og tre spillere. Oppfatningene og fortolkningene til informantene forstås i lys av sensemaking, som er det teoretiske rammeverket for studien. Studien tar for seg noen av de viktigste konkurranseformene på nasjonalt- og internasjonalt nivå. Informantene delte sine oppfatninger om trekk ved de ulike konkurransene som fungerer på en god måte og hadde delte forlag om hvordan konkurransene kan utvikles videre. Nøkkelord for funnene er tid, nivå og lag. Mine funn indikerer at mange av konkurransene i tennis tar for lang tid, noe som ødelegger for deltakelsen, særlig blant voksne på nasjonalt nivå. Når det gjelder konkurranser for barn og unge indikerer studien at konkurranser i stor grad bør arrangeres med et mål om at flest mulig spillere konkurrerer på sitt eget nivå. Moderne konkurranseformer bør også brukes i større grad for at barn og unge skal få spilt flere kamper per konkurranse. Uavhengig av nivå bør konkurransestrukturen inkludere flere lagkonkurranser. Med bakgrunn i mine funn har jeg i denne studien presentert noen forlag til hvordan konkurransestrukturen kan utvikles for å nå målene om at flere skal delta lengre samtidig som vi legger til rette for de utøverne som satser på tennis. Til slutt har jeg presentert muligheter og utfordringer knyttet til forslagene.