Kunsten å vurdere elever i kroppsøving: en kvalitativ studie av åtte læreres vurderingspraksis etter innføringen av den reviderte læreplanen i 2012

Abstract

Studiens formål har vært å undersøke læreres tolkning av revidert læreplan (gjeldende fra 2012), forskrift og rundskriv tilknyttet elevvurdering, og læreres praktisering av elevvurdering i kroppsøving. Gjennom kvalitative semistrukturerte intervjuer har åtte kroppsøvingslærere fra videregående skoler i Oslo og Akershus bidratt til å belyse problemstillingen. Offentlige dokumenter om elevvurdering, vurderingsparadigmer, testkultur og vurderingskultur, samt universell og differensiell karaktersetting, har dannet en teoretisk ramme for studien. Undersøkelsen viser at lærerne er fornøyde med kompetansemålenes åpne og vide utforming. Sammenlignet med tidligere studier, kan det tyde på at lærerne er mer tilfredse med den reviderte læreplanen, enn forgjengeren. Hovedområdet ”Friluftsliv” i læreplanen synes fremdeles å være problematisk, særlig kompetansemålet for Vg3. Når det gjelder underveis- og sluttvurdering kan det virke som lærerne er velinformerte om gjeldende retningslinjer for vurdering, og at de tolker og praktiserer forskriftene relativt likt. Lærerne gjennomfører fagsamtaler og benytter seg av faglige og konkrete framovermeldinger. Det er mye som tyder på at lærerne praktiserer underveisvurdering i tråd med forskriftene. Lærernes sluttvurdering virker derimot ikke alltid å være sammenfallende med regelverket. Kun to lærere har funnet en ordning for hvordan elevene får mulighet til å forbedre sin kompetanse inntil standpunktkarakteren er satt. Tradisjonelle vurderingsformer som observasjon, notater, teoriprøver og fysiske tester, anvendes fortsatt. I tillegg har mer ”moderne” vurderingsformer som egenvurdering, kameratvurdering, egentreningsprosjekt og øktplan, fått en mer fremtredende rolle. Lærerne synes i liten grad å anvende testresultater for å måle elevenes fysiske prestasjoner, men i stedet for å vurdere innsats og utvikling. Videre viser studien at ferdighet, kunnskap, innsats, fair play, holdning, oppmøte, deltakelse, glemt gymtøy og ”forsentkomming”, i varierende grad er en del av vurderingsgrunnlaget. Innsats ser ut til å utgjøre en vesentlig del av grunnlaget for karaktersetting. Ferdigheter, kunnskap og fair play vektlegges i størst grad for karakteren 6.