| dc.description.abstract | Hensikt: Denne åtte ukers studien hadde til hensikt å sammenligne effekten av 40 min hurtig langkjøring mot 70 min rolig langkjøring på prestasjonsevne, maksimalt oksygenopptak (VO2maks), fysiologisk respons ved submaksimale belastninger, hematologiske variabler (blodvolum, Hb-masse, plasmavolum, rødt cellevolum), og utvalgte helserelaterte variabler hos moderat trente forsøkspersoner. Metode: Det ble rekruttert 9 kvinner og 11 menn i alderen 20-45 år til studien. De hadde noe erfaring med løpetrening, og en gjennomsnittlig VO2maks på 47,6 ml·kg-1·min-1 for kvinnene og 57,7 ml·kg-1·min-1 for mennene. Forsøkspersonene ble delt i to grupper som var balansert etter kjønn og VO2maks. Gruppe 1 (LK40) trente langkjøring med økter på 40 min med en intensitet mellom 75-85 % av HFpeak. Gruppe 2 (LK70) trente langkjøring med økter på 70 min med en intensitet mellom 60-75 % av HFpeak. Begge grupper trente 3 økter i uka, gjennom 8 uker. Etter inklusjon av forsøkspersonene ble det gjort tilvenning til testene, pre-tester uka før treningsstart, mid-tester på utvalgte tester etter 2 uker trening, og post-tester etter treningsperioden på samme måte som ved pre-testene. Resultater: Begge grupper forbedret utholdenhetsprestasjon på 3000 m løp (LK40 3,9 %, LK70 4,6 %), tid til utmattelse i prestasjonstest på tredemølle (LK40 30,5 %, LK70 23,8 %) og VO2maks (LK40 4,1 %, LK70 4,3 %) som følge av treningen, uten at det var noen forskjeller mellom gruppene. Det var en god sammenheng mellom VO2maks og prestasjon, og endringen i VO2maks kunne forklare deler av prestasjonsfremgangen. På submaksimale belastninger gikk [laktat] ned, men det var ingen endringer i VO2 eller hjertefrekvens. Dette kan indikere økt oksidativ kapasitet, men ingen endring av arbeidsøkonomi. For begge gruppene samlet ble det en økning i Hb-masse relatert til kroppsvekt på 2,7 %, og det var ingen forskjell mellom gruppene. Treningen gav ingen endringer i andre hematologiske- eller helserelaterte variabler i noen av gruppene. Glukosetoleransen ble noe overraskende redusert etter treningen.
4
Konklusjon: Studien viser at de to langkjøringsprotokollene gir lik fremgang og er
således like effektive i å bedre prestasjon og prestasjonsfremmende faktorer hos
moderat trente forsøkspersoner. 3 ukentlige økter med langkjøring på 40 min på 75-85
% av HFpeak eller langkjøring på 70 min på 60-75 % av HFpeak gjennom 8 uker gir
positiv effekt på prestasjonsevnen vist både i 3000 m løp og i tid til utmattelse i
prestasjonsløp på tredemølle. Den økte prestasjonsevnen kan relateres til økt VO2maks.
Treningen vil også gi lavere laktatkonsentrasjon ved submaksimale arbeidsbelastninger,
noe som indikerer økt oksidativ kapasitet. Langkjøringsprotokollene gir
ubetydelig/ingen endring i hematologiske variabler eller helserelaterte variabler hos
normalt friske. Det er imidlertid stor grad av individuell variasjon i treningsrespons i
begge treningsgruppene. | nb_NO |
