Veien tilbake: tre norske toppidrettsutøveres opplevelser og erfaringer knyttet til rehabilitering etter en periode med overbelastning/feiltrening: en fortolkende fenomenologisk analyse

Abstract

Bakgrunn: Overbelastning/feiltrening viser seg å være et utbredt fenomen innenfor en toppidrettslig kontekst, og flere utøvere opplever å bli hardt rammet i løpet av karrieren. Den ytterste konsekvensen er at utøverne mister muligheten til å bedrive sin egen idrett, i opptil flere måneder og år. Men til tross for et slikt avbrekk, så klarer enkelte å komme tilbake – etter en lang og krevende rehabiliteringsperiode, for så å prestere på nasjonalt/ internasjonalt toppnivå. Formål: Formålet med denne undersøkelsen var følgende: 1) undersøke hvordan toppidrettsutøvere mestrer et lengre karrieretruende avbrekk – forårsaket av overbelastning/ feiltrening, hvor de omsider klarte å returnere på topp nasjonalt/internasjonalt nivå; 2) belyse potensielle forløpere, samt mulige reaksjoner og utfall, tilknyttet problematikken som førte til et slikt avbrekk. Metode: Semistrukturerte dybdeintervjuer ble foretatt med tre nåværende toppidrettsutøvere (aldersspenn; 24-38 år) innenfor individuell utholdenhetsidrett. Intervjuene ble analysert ved bruk av “Interpretative Phenomenological Analysis” (IPA; Smith, 1996; Smith, Flowers, & Larkin, 2009). På bakgrunn av deltakernes opplevelser og erfaringer, vokste flere over- og underordnede temaer frem i analysen. Resultater og diskusjon: Gjennom IPA-analysen ble totalt fire hovedtemaer avdekket, og disse følger en narrativ struktur: 1) forløpere til overbelastning; 2) opplevd periode med overbelastning; 3) stressmestring og veien tilbake; og 4) utfall underveis og etter en periode med overbelastning. Fremtredende forløpere viste seg å være stor trenings- og totalbelastning; lite restitusjon; og perfeksjonistiske personlighetstrekk. I det utøverne var overbelastet/feiltrent, ble en rekke maladaptive reaksjoner uttrykt, herunder fysiske-, psykiske-, og emosjonelle reaksjoner. Iverksettelse av mestringsstrategier (Lazarus & Folkman, 1984), samt en positiv utkommeforventning (CATS; Ursin & Eriksen, 2004, 2010), er med på å forklare hvordan utøverne mestret situasjonen. Flere positive utfall ble avdekket etter tilbakekomsten. Både direktiver for fremtidig forskning og praktiske implikasjoner er presentert og diskutert.