Effekten av arbeid med liten og stor muskelmasse på maksimal fettoksidasjon: En sammenligning av den maksimale fettoksidasjonen ved ett- bens og to-bens sykling

Abstract

Innledning: Under helkroppsarbeid øker fettoksidasjonen fra hvile til arbeid, og oppnår sin maksimale verdi ved moderat arbeidsintensitet. Ved høyere arbeidsintensiteter reduseres fettoksidasjonen til tross for at den totale energiomsetningen øker. Dette gjenspeiles i en gradvis økende andel karbohydratmetabolisme. Hva som begrenser den maksimale fettoksidasjonen, er til den dag i dag fremdeles ukjent. Det er observert en en utilstrekkelig oksygenleveranse til de aktive musklene under helkroppsarbeid ved økende arbeidsintensiteter grunnet kardiovaskulære begrensninger. Ved ett-bens sykling er det rapportert høyere oksygenleveranse sammenlignet med to-bens sykling. I denne studien vil vi derfor undersøke om den økte oksygenleveransen som observeres ved ett-bens sykling skaper forhold i arbeidende muskler som favoriserer fettoksidasjonen.

Metode: Studien var et kontrollert, krysseksperiment med repeterte målinger, hvor deltakerne opptrådde som sin egen kontroll. Det var totalt 12 mannlige deltakere som fullførte studien. Under fettoksidasjonstestene syklet deltakerne på en ytre belastning (watt) som tilsvarte 30–80 % av VO2maks ved to-bens sykling, og halvparten av denne belastningen ved ett-bens sykling (tilfeldig rekkefølge). Under fettoksidasjonstestene ble det målt lokal forandring i muskelens O2-metning ved hjelp av nær infrarød spektroskopi (NIRS). Fettfrie masse (FFM) i bena ble målt med DEXA-scan.

Resultat: Maksimal fettoksidasjon (MFO) i absolutte verdier var signifikant høyere ved to-bens sykling sammenlignet med ett-bens sykling (0,44 ± 0,06 g · min-1 vs. 0,31 ± 0,03 g · min-1; p = 0,0164). MFO standardisert til aktiv FFM var signifikant høyere ved ett-bens sykling sammenlignet med to-bens sykling (28,35 ± 3,12 mg · min-1 · kg FFM-1 vs. 20,25 ± 2,88 mg · min-1 · kg FFM-1; p = 0,0083). Det var ingen forskjell i lårmuskelens metningsindeks mellom ett-bens og to-bens sykling under fettoksidasjonstesten (p = 0,4907).

Konklusjon: Denne studien viser at den maksimale fettoksidasjonen standardisert til aktiv FFM er ~ 50 % høyere ved ett-bens sykling, sammenlignet to-bens sykling. Dette indikerer at den økte oksygenleveransen som observeres ved ett-bens sykling antageligvis skaper forhold i arbeidende muskler som favoriserer fettoksidasjonen.