| dc.description.abstract | Formål: Formålet med denne studien er å belyse pasienter og ansatte sine erfaringer med fysisk aktivitet som et behandlingstiltak ved distriktspsykiatriske sentre. Studien vil også undersøke hvordan disse erfaringene, sett i lys av aktivitetsteori, kan gi kunnskap om muligheter og utfordringer knyttet til implementering av fysisk aktivitet på individ- og systemnivå.
Metode: Det er benyttet kvalitativ metode, hvor materialet er utviklet gjennom semistrukturerte intervjuer med fem deltakere. Utvalget består av tre ansatte og to pasienter tilhørende et distriktspsykiatrisk senter. Datamaterialet er analysert med utgangspunkt i Braun og Clarke (2006) sin tematiske analyse. Oppgavens teoretiske rammeverk er basert på en kombinasjon av andre- og tredjegenerasjons aktivitetsteori.
Resultat: Samtlige deltakere anså fysisk aktivitet som et verdifullt tiltak i behandlingssammenheng. Likevel var det store individuelle forskjeller mellom pasientene hva gjaldt opplevde fordeler, barrierer, motivasjonsfaktorer og foretrukket aktivitetsform. Videre opplevde de ansatte at manglende gjennomføring av fysisk aktivitet på døgnbehandlingen i stor grad kunne tilskrives manglende tverrfaglig samarbeid, utilstrekkelige rutiner, mangelfull utnyttelse av eksisterende ressurser og manglende rolle- og ansvarsfordeling. I tillegg rettet de ansatte oppmerksomhet mot forhold på systemnivå, eksempelvis tilmålte ressurser, som en av årsakene til at fysisk aktivitet ikke ble implementert på enheten. På dagbehandlingen derimot, fremkom det at aktivitetstilbudet var planlagt, strukturert og etablert.
Konklusjon: Fysisk aktivitet anses som et viktig behandlingstiltak av både pasienter og ansatte ved distriktspsykiatriske sentre. For at fysisk aktivitet skal bli en integrert del av behandlingstilbudet må det etableres faste rutiner, struktur, tverrfaglig samarbeid, felles holdninger og verdier, tydelig rolle- og arbeidsfordeling og utnyttelse av eksisterende ressurser. | en_US |
