En studie om utbrenthet og motivasjonssvikt hos norske fotballtrenere

Abstract

Hensikten med studien var å finne forklaringer og forståelse for hvordan og hvorfor fotballtrenere opplever utbrenthet i sitt yrke. Problemstillingen for denne studien var derfor følgende: Hvilke faktorer påvirker norske fotballtreneres utvikling av utbrenthet? I den anledning har vi også undersøkt trenernes håndtering av sine utfordringer. For å svare på dette ble kvalitative intervju i form av semistrukturerte intervjuer benyttet. Studien tok utgangspunkt i selvbestemmelsesteorien og det ledende psykologiske vurderingsinstrumentet for utbrenthet; Maslach Burnout Inventory. Tidligere forskning viser at det er gjort lite kvalitativ forskning på trenere med utbrenthet, og ingen med hovedfokus på trenere i ungdomsidretten. Derfor var det et mål å utforske et emne som ikke har blitt studert og dermed bidra til utbrenthetsforskningen. Seks fotballtrenere mellom 24 og 31 år som har opplevd utbrenthet og motivasjonssvikt i sin jobb ble intervjuet. Studien benyttet en tematisk analyse der det ble dannet temaer ut ifra følgende kategorier: 1) Utfordringer og problemstillinger i trenerrollen 2) Opplevde konsekvenser ved utbrenthet og motivasjonssvikt 3) Håndtering av symptomer. Resultatene viste at utbrente trenere i ungdomsidretten opplever flere utfordringer ved jobben. Høy arbeidstid på ugunstige tider, konflikter og mangel på støtte, var temaer som var gjennomgående for deltagerne. Trenere oppga at utfordringene også påvirket det personlige livet, og at fotballtrenerrollen er en jobb som er vanskelig å legge fra seg. I møte med utfordringene oppga flere trenere at de er usikre på hvordan de skal håndtere utfordringene, og dette ledet til at flere sluttet i sin jobb. Studien indikerer at fotballklubber bør forsøke å tilrettelegge for autonomi og dialog med trenere, samt at man legger til rette for at totalbelastningen ikke blir for stor og at trenerne får restituert nok. Det anbefales også at klubber og foreninger som NFF og NTF bør øke sitt fokus på preventive forebyggende tiltak for utbrenthet fremfor sekundære og tertiære tiltak.