En militarisert sport?: Skiskytingens tidlige utvikling i Norge

Abstract

Til tross for skiskytingens popularitet har idretten, og særlig dens utvikling før 1958, blitt viet lite oppmerksomhet av historikere. I denne artikkelen benyttes et omfattende kildemateriale, inkludert idretts- og skyttertidsskrift, årsrapporter og jubileumsbøker skrevet av aktører som arrangerte eller promoterte skiskyting i perioden 1880 til 1924, for å forklare hvordan og hvorfor skiskyting ble en konkurranseidrett i Norge.

Perioden fra 1880 til 1924 fremstilles ofte som en tid hvor de som ville benytte idretten som et middel for folkehelse og forsvar, tapte kampen mot en tilsynelatende ustoppelig utvikling, som førte til at det å prestere i idrettskonkurranser ble et mål i seg selv. Denne studien argumenterer derimot for at denne sportifiseringsprosessen ble påvirket og bremset av politiske konflikter.

Artikkelen viser at dagens olympiske skiskyting har røtter i langrenn med skyting, som ble konstruert med et militært siktemål i Norge på 1890-tallet. På denne tiden førte demokratisering og den europeiske opprustningen til et økt fokus på vernepliktige borgeres idretts- og våpenferdigheter. De utløsende årsakene til militariseringen av skiløping og rifleskyting var politiske spenninger i forbindelse med stattholder-, parlaments- og konsulatkrisene, og senere verdenskrigene. Artikkelen viser dessuten at også andre idretter, som løping og sykling, ble kombinert med skyting etter skiskytingens mønster.