Klubbintegrering og samarbeid blant norske toppfotballklubber: Hvorfor velger toppfotballklubber å fusjonere eller samarbeide, hvordan erfarer de samarbeidet og hvilke muligheter kan det gi norsk kvinnefotball?

Abstract

Norsk og europeisk fotball har vist en trend der flere kvinnelag knytter seg til en kjent og etablert herreklubb. Klubber som Barcelona, Chelsea, Brann og Rosenborg har nå alle kvinnelag på toppnivå. Fenomenet omtales som klubbintegrering, og det er lite forskning på området (Valenti, 2019, s. 6). Formålet med masteroppgaven har derfor vært å få innsikt i klubbintegrering blant toppfotballklubber i Norge. Oppgaven belyser årsaker til at klubber gjennomfører dette, hvordan de gjør det, hvilke erfaringer klubbene har og hvilke muligheter de tror det vil gi norsk kvinnefotball i fremtiden. Studien har en kvalitativ tilnærming der det empiriske materialet er hentet fra ni intervju; Stabæk, Rosenborg BK, Rosenborg BK Kvinner, SK Brann, SK Brann Kvinner, Odd BK, Lillestrøm SK, LSK-Kvinner og Toppfotball Kvinner. Det teoretiske rammeverket for oppgaven er ressursavhengighetsteori, ny-institusjonell teori og Pierre Bourdieus teori om maskulin dominans og sosiale rom i et kjønnsperspektiv. Sammen med tidligere forskning på klubbintegrering blir teoriene brukt til å analysere og tolke resultatene.

Hovedfunnene viser kvinnelagenes ønske om å profesjonalisere seg gjennom å dra nytte av herreklubbenes ressurser og kjente merkenavn for å øke sine økonomiske muligheter. For herreklubbene handler det om å skape like muligheter for kvinner. Forventninger om likeverd, presset utenfra og spesielt fra sponsorer blir større. Herreklubbene anerkjenner også kvinnefotballens økende kommersielle verdi, der de ønsker å nå flere forbrukere og et større marked. Hovedargumentet for at lagene ikke fusjonerer handler om at herrelagene ser på det som en økonomisk risiko. Kontroll over egen økonomi og muligheten til å bygge egen identitet er grunner for kvinnelagene vil beholde separate enheter.

Klubbsamarbeid eller integrering viser indikasjoner på at kvinnelaget får bedre økonomi, mer oppmerksomhet, har større tiltrekningskraft for spillere og flere administrative ressurser. Herreklubben opplever bedre omdømme, men kapasitet på treningsfasiliteter er nevnte utfordringer. Lagene som har samarbeidet eller har vært integrert over en lengre periode sliter mer med samarbeidet. Resultater viser også hvordan ubevisste holdninger og markedslogikker har vært barrierer for kvinnenes utvikling på fotballfeltet. Klubbintegreringen viser holdningsendring blant ledere og medlemmer av store og tradisjonsrike herreklubber. Videre er hensikten at klubbintegrering og samarbeid vil profesjonalisere ligaen, øke interessen og bygge god infrastruktur for talentutviklinga av yngre jentespillere.