| dc.description.abstract | De siste to tiårene har paraidretten hatt en stor vekst og blitt en konkurransearena der det kan stå like mye på spill som i andre idretter. En konsekvens av en økende vekst og medieoppmerksomhet, er muligheten for personlige og økonomiske belønninger (Adair, 2017; Van de Vliet, 2012). Prestasjonsfremmende midler som medikamenter og kosttilskudd av ulike slag kan gi en fordel i jakten på belønningene. Antidoping Norge og Verdens Antidopingbyrå har et ansvar for parautøvere i likhet med funksjonsfriske utøvere, og det vil være viktig med kunnskap på området. Forskningen viser et kunnskapshull gjeldende parautøvere og prestasjonsfremmende midler. Formålet med denne studien er å bidra med kunnskap på temaet. Gjennom kvalitativ metode med en sosialkonstruktivistisk tilnærming utforsker denne studien hvilke holdninger unge, lovende parautøvere har til prestasjonsfremmende midler i idrett.
Studien ble gjennomført med individuelle semi-strukturerte intervju med fem parautøvere i alderen 16-25 år. Utøverne er på rekruttlandslag eller landslag i ulike idretter. Datamaterialet ble analysert med utgangspunkt i Braun og Clarke (2021) sine seks tematiske analysefaser, hvor det ble konstruert fire temaer: Mindre oppmerksomhet, Fravær av kommunikasjon, Varierende kunnskap og Gråsoner og dilemmaer.
Det første temaet viste at utøverne erfarer mindre oppmerksomhet enn andre utøvergrupper, både når det gjelder idretten og antidopingarbeidet generelt, og fokus på prestasjonsfremmende midler. Det andre temaet illustrerer at idrettsmiljøene i liten grad kommuniserer om prestasjonsfremmende midler, og at kommunikasjonen kan fremstå som irrelevant med bakgrunn i en uttrykt nulltoleranse. Tredje tema omhandler at utøverne uttrykker behov for utfyllende kunnskap om prestasjonsfremmende midler, for å kunne ha kjennskap til skillene mellom tillatte og forbudte midler. Det siste temaet viser til at utøverne opplever utfordringer i relasjon til prestasjonsfremmende midler med bakgrunn i parautøveres medisinske tilstand, der det kan være behov for medikamenter for å gjennomføre idretten.
Studiens funn blir diskutert og forstått med bakgrunn i sosialiseringsprosesser der signifikante andre, idrettskultur og miljø, tidligere idrettserfaringer og prestasjonspress, fremstår som de fire viktigste faktorene som former utøvernes holdninger. Utøverne i denne studien uttrykker positive holdninger til antatte tillatte prestasjonsfremmende midler, mens utøverne har restriktive holdninger til forbudte prestasjonsfremmende midler. Ved nærmere utforskning fremstår skillet likevel ikke så «svart-hvitt». Medikamentene det kan være behov for i paraidretten kan inneholde forbudte midler. Det kan skape dilemmaer i paraidretten spesielt, noe som eksemplifiseres ved at utøverne uttrykker en indre justis der de ser medisinsk fritak som juks. | en_US |
