| dc.description.abstract | Dette er en masteroppgave i idrettsvitenskap skrevet under institutt for lærerutdanning og friluftlivsstudier ved Norges Idrettshøgskole.
Problemområdet for oppgaven er kroppsøving og vurdering av kroppsøving under hjemmeskole. Litteraturgjennomgang i forbindelse med oppgaven viser at det er gjort lite kvalitativ forskning på kroppsøvingslæreres opplevelse av hjemmeskole generelt og spesielt lite hva gjelder vurdering under pandemien.
Tidligere forskning på vurdering i kroppsøving viser at, til tross for økende fokus, er vurdering i kroppsøving både omstridt og utfordrende. Dette er blant annet knyttet til stort tolkningsrom, mangel på felles forståelse av begreper, mål og hvordan sette en rettferdig standpunktkarakter i faget.
12. mars 2020 stengte skoler over hele verden ned for å begrense spredningen av Covid-19. Dette resulterte i mangfoldige, inngripende endringer på både samfunn, skole og den enkeltes liv. Hverdagen ble totalforandret, og endringene representerer en historisk enestående forandring også for kroppsøving. I oppgaven benyttes teorien om praksisarkitektur utviklet av Steven Kemmis som ramme for å belyse endringene, og hva som muliggjør eller hindrer utvikling i en praksis.
Til studien ble det rekruttert fem kroppsøvingslærere som underviste og gav sluttvurdering i 2020 og/eller 2021. Det empiriske grunnlaget er kvalitative, semistrukturerte intervjuer med disse lærerne. Analysen lener seg på rammeteori, forståelse av vurdering i norsk skole og andre teoretiske underpunkter.
Oppgavens funn tyder på at når vanlig kroppsøving ble hjemmeskole og avstanden økte, opplevde informantene markante endringer og begrensninger i praksisarkitekturen rundt kroppsøving. Noe av det mest fremtredende er hvordan det opplevdes umulig å tilby den fulle verdien av faget. Rammebetingelsene for vurdering for læring (VfL) ble dårligere, og en rekke vurderingsspesifikke utfordringer og begrensninger ble aktualisert. Karaktergrunnlaget ble mangelfullt og kroppsøvingslærerne mente det var vanskeligere å være rettferdig.
Oppgaven bidrar til å øke kunnskapen rundt faget kroppsøving i Norge generelt, og relatert til hjemmeskole og vurdering og VfL i kroppsøving spesielt. I tillegg til å kaste lys over utfordringene og begrensningene under hjemmeskole, peker den på hvordan situasjonen også kan ha stimulert til nye tanker, ideer og kunnskap om veier videre for fremtidens kroppsøvingsfag. | en_US |
