Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHjortland, Magnus
dc.date.accessioned2022-07-19T10:52:50Z
dc.date.available2022-07-19T10:52:50Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3006550
dc.descriptionMasteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2022en_US
dc.description.abstractFormålsparagrafen i folkehøgskoleloven befester at formålet med skoleslaget er dannelse og folkeopplysning (Folkehøyskoleloven, 2021, § 1). Dannelse trekkes frem som et viktig utbytte av folkehøgskolen (Knutas & Solhaug, 2010). Friluftslivsfaget blir i litteraturen presentert som et fag som legger til rette for arbeid med dannelse (Gurholt, 2010; Tordsson 2014). Sosial læring, samarbeidslæring, arbeid med risiko og lærer-elev relasjon er potensielle læringsressurser. Hvilken tolkning har lærere i friluftslivsfag av dannelsesbegrepet og hvordan jobber de med dannelse av sine elever i sin arbeidshverdag? Formålet med denne studien er å undersøke «Hvordan beskriver og forstår lærere i friluftslivsfag i folkehøgskolen dannelsesbegrepet, og hvordan legger de til rette for elevers dannelse i undervisningen?». Studien er gjennomført med kvalitativ tilnærming der fire lærere i folkehøgskolen er blitt intervjuet. Datamaterialet er analysert i lys av Wolfgang Klafkis kategoriale dannelsesteori, med begreper som eksemplarisk undervisning og tidstypiske nøkkelproblem for å fremme lærernes erfaringer og beskrivelser (Klafki, 2021). Sentrale teorier knyttet til friluftslivspedagogikk anvendes også til å besvare min problemstilling og se på friluftsliv som arena for arbeid med dannelse. Herunder erfaringslæring, sosial kompetanse og veilederrollen i friluftsliv. Studiens funn indikerer at lærerne har god kjennskap til formålsparagrafen i folkehøgskolen. Likevel beskriver de dannelsesbegrepet som komplekst og vanskelig å definere, noe litteraturen også viser til (Steinsholt & Dobson, 2016). Informantene har i ulik grad forsøkt å operasjonalisere begrepet og anvende det i egen undervisningspraksis, og det er forskjeller i lærernes beskrivelser. Folkehøgskolelærerne anser selv friluftslivet som en god dannelsesarena. Informantene viser til sosial læring, samarbeidslæring og erfaringslæring i og gjennom friluftslivet som viktige kvaliteter. Funnene i studien viser til at man kan gjenkjenne Klafkis eksemplariske undervisning i friluftslivsundervisningen til lærerne. Studien argumenteres det for at det finnes et dannelsespotensiale i utfordrende og krevende situasjoner som innebærer ubehag, risiko og konflikt.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.subjectnihen_US
dc.subjectmasteroppgaveren_US
dc.subjectfolkehøgskoler
dc.subjectfriluftsliv
dc.subjectlærere
dc.subjectundervisning
dc.subjectdannelse
dc.titleDannelse i folkehøgskolen: En kvalitativ studie av fire lærere tilknyttet friluftslivsfag i folkehøgskolen: «Hvordan beskriver og forstår lærere i friluftslivsfag i folkehøgskolen dannelsesbegrepet, og hvordan legger de til rette for elevers dannelse i undervisningen?».en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.description.localcodeInstitutt for lærerutdanning og friluftslivsstudier / Department of Teacher Education and Outdoor Studiesen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel