«Jeg vil gjerne ha uteskole, men jeg har ikke den didaktiske kunnskapsbasen for å utnytte meg av det»: Læreres bruk av uteskole i grunnskolen (5.-10. trinn), samt møtet med uteskole i lærerutdanningen

Abstract

Flere studier viser til læreres opplevelse av manglende erfaring og kunnskap om uteskole fra utdanningen. Kombinert med ulike skolekulturelle faktorer, er den manglende erfaringen og kunnskapen utfordringer som i mange tilfeller påvirker læreres bruk av uteskole på en negativ måte. Det er få undersøkelser som sier noe om hvor uteskole står i den norske skolen, og i hvilken grad det benyttes i undervisning er usikkert. Forskningen gir ingen klare svar. Samtidig viser forskningen til flere positive sider ved bruk av uteskole, i retning av elevers utvikling og læring. I denne studien ble uteskole i grunnskolen analysert ved å undersøke faktorer ved utdanningen, faktorer ved arbeidsplassen, og egen praksis, med følgende to forskningsspørsmål: Hva rapporterer lærere i grunnskolen (5. – 10. trinn) angående bruken av- og kulturen for uteskole ved egen arbeidsplass, og hvilken erfaring og kompetanse har de med seg fra sin grunnskolelærerutdanning?

Hensikten med studiet var å belyse et tema det ikke er gjort mye forskning på i Norge, og å kunne si noe om statusen til uteskole i den norske skolen. For innsamling av data ble det tatt i bruk elektronisk spørreskjema. Skjemaet inneholdt både åpne og lukkede spørsmål, og ble derfor analysert både ved bruk av kvantitativ og kvalitativ analyse. Spørreskjemaet ble distribuert via sosiale kanaler. 145 lærere ble inkludert i studien. Utover drøftingen av funnene sett opp mot studiens forskningsspørsmål, ble Michael Fullan og hans endringsteori tatt i bruk for å kunne drøfte funnene på et dypere nivå, med fokus på mulige endringer som kan gjøres i skolen eller ved utdanningen.

Resultatene fra denne studien viser til en generelt liten bruk av uteskole i lærernes praksis, sett bort fra kroppsøving og naturfag. Svært mange lærere peker på en mangelfull utdanning hva angår teoretisk og praktisk kunnskap omkring uteskole, og erfaringen og kompetansen de tar med seg ut i arbeidslivet er derfor svært begrenset. Kulturen for uteskole ved arbeidsplassen virker til en viss grad å være hemmende. Det virker som utdanningen fortsatt er mangelfull i retning av uteskole, og det største potensiale for utvikling ser derfor ut til å ligge i en utbedring av lærerutdanningen, for å øke læreres kompetanse omkring uteskole. Om det ønskes en endring i retning av mer uteskole i den norske skolen vil det, basert på denne studien, være viktig å sørge for at uteskoledidaktikk får en større plass i grunnskolelærerutdanningen, og implementeres gjennom både teori og praksis.