Friluftslivlæreres refleksjoner om egen profesjonsutøvelse: En studie om hvilke refleksjoner et utvalg lærere i programfag friluftsliv gjør seg om undervisningsmetoder og organisering av undervisning, i programfag friluftsliv. En analyse sett i lys av John Deweys erfaringspedagogikk.

Abstract

På tross av at friluftsliv tilsynelatende har hatt en økning i popularitet både i og utenfor skoleverket, vet vi lite om hva som foregår i den faktiske friluftslivundervisningen. Tema for denne oppgaven er hvilke refleksjoner lærere i programfag friluftsliv gjør seg, knyttet til bruk av ulike undervisningsmetoder og organisering av faget, mens oppgavens problemstilling er i hvilken grad John Deweys teoretiske rammeverk kan bidra til å belyse hvordan et utvalg lærere jobber med undervisning i programfag friluftsliv. Studiens empiriske grunnlag er produsert gjennom delvis-deltagende observasjon og kvalitative forskningsintervju med tre ulike lærere som underviser i faget på sine respektive videregående skoler. Oppgavens tema belyses i fenomenologisk forstand gjennom tre ulike turbeskrivelser, mens oppgavens problemstilling tar utgangspunkt i John Deweys teoretiske rammeverk tilknyttet begrepene erfaring, refleksjon, progressivitet og kontinuitet. Funnene viser tre lærere som tilsynelatende har svært ulik praksis ute i felt, dette på tross av at de forholder seg til den samme fagplanen og kompetansemål. Gjennom studiens analysekapittel kommer det frem hvordan vi kan argumentere for at alle tre lærerne jobber målrettet innenfor begreper som er sentrale for Deweys erfaringspedagogikk. Avslutningsvis diskuteres to alternativer. Enten er Deweys teoretiske rammeverk så bredt og generelt at alle former for undervisning potensielt kan inkluderes, eller så er Deweys tanker så godt innarbeidet i undervisningstradisjonen at det ligger til grunn som en uuttalt ufravikelig norm eller standard.