| dc.description.abstract | Bakgrunn: Det er god evidens for at regelmessig fysisk aktivitet er en determinant for fysisk form, og gunstig i et folkehelseperspektiv. På den annen side er det begrenset med forskning som har undersøkt om fysisk form er en determinant for fysisk aktivitetsnivå og sedat tid, med direkte og objektive målemetoder blant voksne. Formål: Formålet med denne studien var derfor å undersøke i hvilken grad det foreligger prospektive sammenhenger mellom fysisk form, undersøkt som direkte målt oksygenopptak i Kan1 og objektivt målt fysisk aktivitet og sedat tid i Kan2. Metode: Med utgangspunkt i deltakere fra «Kartlegging av fysisk aktivitet, fysisk form og sedat tid blant voksne og eldre i Norge» (Kan1) og oppfølgingskohorten i Kan2, ble 303 kvinner og menn i alderen 20-82 år inkludert i studien. Fysisk aktivitet og sedat tid ble målt med akselerometer (ActiGraph GT1M i Kan1, fase 1 og GT3X+ i Kan2) i 7 sammenhengende dager, og undersøkt som antall skritt per dag, total fysisk aktivitet (tellinger/min), sedat tid, og tid i lett, moderat, høy og moderat til høy fysisk aktivitet (min/dag). Fysisk form ble undersøkt som direkte målt VO2maks ved en modifisert Balke protokoll i Kan1, fase 2. Inklusjonskriteriene var minimum tre gyldige dager med akselerometermålt fysisk aktivitet og sedat tid i Kan1 og Kan2, samt godkjent VO2maks-test (VO2-avflatning + RER ≥1.10, blodlaktatkonsentrasjon ≥7 mmol·L-1 og/eller angitt Borgs skala ≥16). Lineære regresjonsanalyser ble benyttet for å undersøke prospektive sammenhenger mellom VO2maks som uavhengig variabel og de avhengige variablene for fysisk aktivitetsnivå, både uten og med justering for kovariater i fire ulike modeller. Resultater: Justert for kjønn, alder, kroppsmasseindeks, utdanning, inntekt, opplevd helsetilstand, røyking, sykdom, brukstid for akselerometer og intensitet ved baseline, hadde VO2maks signifikante sammenhenger med antall skritt per dag, total fysisk aktivitet, høy fysisk aktivitet og moderat til høy fysisk aktivitet, men ikke sedat tid, lett og moderat fysisk aktivitet. De endelig-justerte regresjonsmodellene forklarte 28%-40% av variasjonen i samtlige variabler for fysisk aktivitetsnivå og sedat tid i Kan2. Konklusjon: I tillegg til allerede kjente determinanter, kan troligvis fysisk form (VO2maks) anses som en determinant for fysisk aktivitetsnivå blant voksne og eldre i Norge. | en_US |
