| dc.description.abstract | Bakgrunn: Håndball er en kompleks idrett som stiller høye krav til flere fysiske og psykiske egenskaper (Michalsik & Aagaard, 2015, s. 879). Blant unge håndballspillere har det vist seg å være en sammenheng mellom fysisk form og håndballprestasjon (Matthys et al., 2013; Moss et al., 2015). Det kreves mange timer med målrettet trening for å nå verdenstoppen, og derfor er det stadig flere unge håndballspillere som begynner på spesialisert idrettsgymnas. Dette fører til at mange unge utøvere deltar i intensive treningsregimer, hvor treningsbelastningen er ekstremt høy. Imidlertid er det vist at høy belastning over tid gir økt risiko for skader, og i kombinasjon med for lite hvile kan det føre til overtrente utøvere (Windt et al., 2017; Møller et al., 2017; Meeusen et al., 2013). Videre er det vist at håndball er en av de olympiske idrettene med høyest insidens av skader (Engebretsen et al., 2013; Soligard et al., 2017). Til tross for dette er det få studier som har undersøkt om fysisk form og treningsvolum er assosiert med skader blant unge håndballspillere. Videre er det lite undersøkt i hvilken grad overgangen fra ungdomsskole til Norges Toppidrettsgymnas (NTG) påvirker fysisk form, treningsvolum og skadeprevalens blant spillerne.
Hensikt: Undersøke om fysisk form og treningsvolum er assosiert med skader blant unge håndballspillere i første klasse på videregående skole (VGS). En sekundær hensikt var å undersøke om det er forskjell i fysisk form, treningsvolum og skadeprevalens mellom unge håndballspillere i første klasse på NTG og offentlig videregående skole (OVGS).
Metode: Prospektiv kohortstudie av fire årskull (2002, 2003, 2004 og 2005) unge håndballspillere (n= 164) i første klasse på NTG (n= 84) eller OVGS (n= 80). Det ble innhentet informasjon om spillernes høyde, vekt og kroppssammensetning. Videre ble det benyttet et testbatteri for å måle fysisk form; maksimal hopphøyde, hurtighet, agility, utholdenhet og maksimal styrke. Data på treningsvolum (antall treningstimer/uke) ble innhentet via et spørreskjema som omhandler spillernes bakgrunn som utøver, tilsendt ved inklusjon. Skader ble registrert hver 14. dag i totalt 16 uker via et digitalt spørreskjema (Clarsen et al., 2014).
Resultat: Det var ingen signifikant assosiasjon mellom fysisk form og skader, eller treningsvolum og skader. Totalt 82,9 % av alle spillerne rapporterte én eller flere skader i løpet av perioden med skaderegistrering. Det var ingen signifikant forskjell i antall skadede spillere mellom NTG og OVGS. Total gjennomsnittlig skadeprevalens per registrering var 37,2 %. Gjennomsnittlig skadeprevalens for spillerne på NTG var 42,7 %, og 31,6 % for spillerne på OVGS. Denne forskjellen var signifikant (p = 0,03). Det var ingen signifikant forskjell i fysisk form mellom spillerne på NTG og OVGS, bortsett fra at spillerne på OVGS hoppet signifikant høyere enn spillerne på NTG (p = 0,05). Videre var det signifikant flere spillere fra NTG som trente 16-20 timer/uke sammenlignet med OVGS (p < 0,01), og det var signifikat flere spillere fra OVGS som trente 6-10 timer/uke sammenlignet med NTG (p < 0,01).
Konklusjon: Det var ingen signifikant assosiasjon mellom fysisk form og skader, eller treningsvolum og skader. En høy andel av alle spillerne (82,9 %) rapporterte én eller flere skader i løpet av skaderegistreringsperioden, og gjennomsnittlig skadeprevalens per registrering var 37,2 %. Spillerne på NTG hadde en signifikant høyere gjennomsnittlig skadeprevalens sammenlignet med OVGS. Det var ingen signifikant forskjell i fysisk form mellom spillerne på NTG og OVGS, bortsett fra at spillerne på OVGS hoppet signifikant høyere enn spillerne på NTG. Videre hadde spillerne på NTG et signifikant høyere treningsvolum i snitt sammenlignet med spillerne på OVGS. Det må imidlertid nevnes at deler av datamaterialet ble innhentet under Covid-19 pandemien, som kan ha påvirket resultatene. Videre var utvalget relativt lite og begrenset. Flere studier er nødvendig for å bekrefte og generalisere resultatene. | en_US |
