| dc.description.abstract | Bakgrunn: Masteroppgaven tar utgangspunkt i min interesse for hvordan en minoritetsgruppe erfarer kroppsøvingsfaget. Jeg jobber som lærer og har min utdanning innen kroppsøving og idrettsfag. Selv om samfunnet vårt stadig utfordrer den underliggende heteronormen, har transtematikken aldri vært drøftet eller tatt opp gjennom studietiden. Kjønnsmangfold, seksuell orientering og kjønnsidentitet belyses mer og mer i våre sosiale kanaler, men likevel finnes det i Norge lite forskning på feltet. Statistikk viser til at transpersoner blir utsatt for mobbing og trakassering i skolen (Bufdir, 2021). Med et heteronormativt grunnlag for kroppsøvingsfaget vil jeg undersøke og belyse deltakernes erfaring i faget.
Problemstilling: På grunn av overstående har jeg et ønske om å undersøke hvordan transelever har erfart kroppsøvingsfaget. Problemstillingen i denne studien blir derfor: Hvordan har transelever erfart kroppsøvingsfaget?
Teori: Det teoretiske rammeverket for denne studien er queer fenomenologi av Sarah Ahmed (2006, 2017, 2021) som undersøker skeive erfaringer. Fenomenologien inkluderer menneskers livsverden, kroppen og menneskers handlinger. For å bedre forstå kjønn, inkluderer jeg kjønnsteori av Judith Butler (1990, 2020) og kroppsfenomenologi av Maurice Merleau-Ponty (1994, 2014). For å utvide forståelsen mellom kropp og selvoppfatning, vil jeg komme med bidrag fra Liv Duesund (1995).
Metode og utvalg: Hensikten med studien er å undersøke hvordan transelever har erfart kroppsøvingsfaget. For å innhente levde erfaringer, har jeg benyttet meg av en kvalitativ studie. Metoden for å innhente empiri er fenomenologisk forskningsintervju. Utvalget består av fire deltakere som inntil nylig har hatt kroppsøving som skolefag, oppgaven undersøker derfor kroppsøvingserfaringer sett i et retroperspektiv. Av deltakerne som deltok i studien, er to gutter (female to male), ei jente (male to female) og en ikke-binær trans. De fenomenologiske intervjuene er tematisk analysert ved hjelp av van Manens metodikk for analyse (1997, 2014, 2016).
Funn og konklusjon: Studien viser at deltakerne har ulike erfaringer når det gjelder tidligere erfaringer av kroppsøvingsfaget. Hovedfunnene i studien indikerer at kontekst som garderobe, aktivitet og grupper under aktivitet, fører til en binær inndeling av elevgruppen, hvor deltakerne opplever å bli feilkjønnet. Det å bli feilkjønnet gir deltakerne dysfori som gir dem ubehag og utfordringer med det å delta i faget på lik linje som medelevene. Funn i studien viser til at den dysforien og utfordringene som deltakerne opplever i faget, fører til en segregering som første løsning. Dette gjelder spesielt garderobeløsningen og ved individuelle aktiviteter. Som følge av segregeringen frarøves både deltakerne og resten av elevgruppen muligheten til å være gode medelever. Når deltakerne blir tatt ut fra den felles kroppsøvingsundervisningen får de mindre tilsyn av lærer som derav gir dårligere vurderingsgrunnlag. Studien indikerer videre at relasjonen mellom lærer-elev og elev-elev gir rom for muligheter når det gjelder løsninger, men samtidig også fallgruver der deltakerne blir plassert i bås på grunn av manglende kommunikasjon. Samholdet og relasjonene innad i elevgruppen og elev-lærer-relasjonen er et ansvar lærerne har, og funnene i studien viser til at deltakerne ikke får et best mulig utbytte av faget med dets formål.
Studien viser til hvordan fire transelever har erfart kroppsøvingsfaget. Oppgaven vil derfor ikke kunne gi en endelig konklusjon i statistisk forstand på hvordan alle som opplever seg som trans erfarer faget. Hensikten er dermed å gi et innblikk i deltakernes livsverden og øke forståelsen for kjønnsmangfold i skolen. | en_US |
