«Vi bør jo samarbeide. Hadde det bare vært så enkelt ...»: En kvalitativ studie om hvordan kroppsøvingslærere og idrettspedagoger erfarer at deres samarbeidsmuligheter kan gi et mer inkluderende og tilpasset opplæringstilbud for elever med funksjonsnedsettelse i kroppsøvingsfaget

Abstract

Tidligere forskning viser at barn og unge med funksjonsnedsettelse opplever segregerende praksiser i kroppsøvingsfaget i form av å ikke bli inkludert eller få tilrettelagt undervisning etter sine behov. Etter praksisopphold ved Beitostølen helsesportsenter bemerket jeg meg arbeidet idrettspedagoger gjør for å tilpasse fysisk aktivitet for barn og unge. Det var gjennom denne praksisen jeg stilte spørsmålet om kroppsøvingslærere samarbeider med idrettspedagoger for å nå målet om en inkluderende skole, og hvilket utbytte dette samarbeidet kan gi for elever med funksjonsnedsettelse videre inn i kroppsøvingsfaget.

Hensikten med denne masteroppgaven er å belyse hvilke muligheter et tverrprofesjonelt samarbeid mellom kroppsøvingslærere og idrettspedagoger kan ha for å kunne tilby et mer inkluderende og tilpasset kroppsøvingsfag. Søkelyset rettes hovedsakelig mot elever med funksjonsnedsettelse. Studien belyser det tverrprofesjonelle samarbeidet sett i lys av politiske og strukturelle føringer.

Studien er forankret i en hermeneutisk vitenskapelig tilnærming med en kvalitativ metode. Det er gjennomført fire semistrukturerte intervjuer med tre idrettspedagoger ved Beitostølen helsesportsenter og én kroppsøvingslærer. Læreren har hatt en elev på opphold ved senteret tidligere. Intervjuene ble gjennomført i perioden november 2021 til januar 2022.

Denne studien underbygger tidligere forskning som viser at det er behov for mer forskning innen tverrprofesjonelt samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og kroppsøvingsfaget. Funn i studien viser at forskningsdeltakerne ønsker å inngå et tverrprofesjonelt samarbeid mellom instansene. De ser blant annet hvilken verdi det kan ha for elever med funksjonsnedsettelse å delta og oppleve mestring i kroppsøving, samt fagpersoners yrkesfaglige kompetanseutvikling. Samtidig erfarer de flere faktorer som utfordrer det tverrprofesjonelle samarbeidet, hvor fagpersoners oppfattelse av ungdom med funksjonsnedsettelse, foresattes rolle, uklarhet i ansvars- og rollefordeling og taushetsplikt viser seg å være fremtredende faktorer.