Langtidsskadet i toppidrettsfaget: En kvalitativ studie om syv videregående elever sin opplevelse med å være langtidsskadet i toppidrettsfaget, og hvordan de erfarer at lærerne tilrettelegger for dem i skadeperioden.

Abstract

Hensikten med denne studien har vært å undersøke elevers opplevelser med å være langtidsskadet i toppidrettsfaget og deres erfaringer med lærernes tilrettelegging i skadeperioden. Denne studien har basert seg på en kvalitativ metodisk tilnærming, og i den forbindelse har det blitt gjennomført semistrukturerte intervjuer med syv elever som har programfaget toppidrett på offentlige videregående skoler. For å sette studien i en skolekontekst, har overordnet del av læreplanverket, Goodlad (1979) sin læreplanteori og den fagspesifikke læreplanen i toppidrett blitt benyttet. Videre er studien forankret i den didaktiske relasjonsmodellen, selvvurderingstradisjonen (Rosenberg, 1979), forventningstradisjonen (Bandura, 1997) og de grunnleggende psykologiske behovene i selvbestemmelsesteorien (Deci & Ryan, 1985). Disse teoretiske perspektivene er blitt anvendt i en helhetlig sammenheng, for å kunne belyse ulike aspekter ved elevenes opplevelser og erfaringer i en skadeperiode.

Resultater og diskusjon viser at majoriteten av elevene opplever mindre tilhørighet i toppidrettsfaget. Flere av elevene er motiverte for å komme tilbake til idretten sin, samtidig som de gir uttrykk for flere bekymringer. Enkelte opplever å være umotiverte for situasjonen som helhet, noe som har hatt negativ innvirkning på deres selvoppfatning og mestringsfølelse. De fleste elevene trener på private treningssentre i toppidrettsfaget, uten en lærer til stede. Elevene gjennomfører vanligvis et opplegg de har fått fra sine private fysioterapeuter i toppidrettstimene, mens enkelte elever erfarer at det er noe mer lærerstyrt. Elevene trekker frem at de får vist mindre kompetanse i praktiske fag, samtidig som enkelte opplever økt forståelse og kunnskap i teoretiske idrettsfag. Majoriteten erfarer manglende oppfølging fra toppidrettslærerne sine, noe som preger elev-lærer relasjonen. Elevene gir på ulike måter uttrykk for at de savner konkrete mål, tydeligere forventninger og vurderingspraksis fra lærerne. En hovedtendens er at perioden har vært utfordrende for elevene og de ønsker en bedre dialog med toppidrettslærerne, samt flere alternativ til å bidra eller delta i felles undervisning.