Effekten av motstanderlagets kvalitet på kampprestasjonens prosess og resultat hos norske U-landslag i fotball: Fotball som konfigurasjon og dens emergente egenart Masteroppgave i

Abstract

Hensikten med oppgaven var å undersøke effekten av motstanderlagets kvalitet på kampprestasjonens prosess og resultat hos norske U-landslag i fotball gjennom året 2019. Totalt er 78 kamper analysert i studien og motstanderne ble kategorisert i sterkere og svakere/likeverdig motstand. De representerte landslagene er J16, J17, J19, (J)U23, G15, G16, G17, G18, G19, (G)U20 og (G)U21. Resultatene viste at 11 nullhypoteser ble forkastet og at det kun var nullhypotesen H06 som ble beholdt. H06 viste at det ikke er noen påvirkning fra motstanderslagets kvalitet på kampprestasjonens prosess i de ulike rommene hos guttelandslagene. De 11 nullhypotesene som ble forkastet viste at motstanderlagets kvalitet hadde påvirkning på alle de resterende variablene i studien. De viste at kampprestasjonens resultat i form av mål, sjanser, truende dødballer og avslutninger totalt ble påvirket av motstanderlagets kvalitet. Det samme viste de på kampprestasjonens prosess til gjennombrudd i rommene; bakrom, mellomrom, kontroll og inntrengninger i 5m, scorebox og 5-16m. I tillegg fant man ut at kampprestasjonens prosess i form av ballbesittelse ble signifikant påvirket av motstanderlagets kvalitet. Det er verdt å merke seg ulikheter mellom jente-, og guttelandslagenes funn som kan medføre praktiske implikasjoner typen nyttig ved at det kan tilpasses mot segmentet man trener. Fem variabler viste ingen signifikant forskjell uavhengig av kjønn; ’mellomrom sentralt’, ’mellomrom h+v’, ’kontroll 5m’, ’inntrengninger 5m’, `kontroll 5-16m bred’ og to variabler viste signifikante forskjeller uavhengig av kjønn; ’sjanser’ og ’prosentandel i ballbesittelse’. Hos guttelandslagene var det fire variabler som viste signifikante forskjeller hos dem, men som ikke gjorde det hos jentene; ’truende dødball’, ’avslutninger totalt’, ’inntrengninger scorebox’ og ’inntrengninger 5-16m bred’. Hos jentelandslagene var det fire variabler som viste signifikante forskjeller som ikke gjorde det hos guttelandslagene; ’Mål’, ’bakrom sentralt’, ’bakrom h+v’ og ’kontroll scorebox’. Konklusjonen i denne studien er at motstanderlagets kvalitet hadde en påvirkning på kampprestasjonens prosesser-, og resultat. Denne oppgaven er kun en dråpe i havet, men gir retning til videre forskning og kan tirre en nysgjerrighet og bevisstgjøring rundt forskjeller og likheter på jente-, og guttefotball. Håpet er at man i større grad kan legge til rette for optimalisering av treningshverdagen etter segmentet og kjønnet man skal utvikle videre.