| dc.description.abstract | Målet med denne oppgaven var å svare på denne problemstillingen; «Er det forskjell på den mentale innstillingen hos de som lykkes som seniorutøvere i apparatturn for herrer versus de som ikke lykkes?». Dette er noe jeg har svart på i lys av Carol Dweck sitt teoretiske rammeverk om mentale innstillinger som handler om en konstant mental innstilling, og en mental innstilling om vekst.
Jeg har benyttet meg av kvalitativ metode hvor jeg har intervjuet seks mannlige deltakere. Funnene jeg har fått viser en forskjell på de beste- versus de nest beste norske apparatturnerne da det kommer til tankesettet deres. De er delt inn i 3 nivåer. De to fra nivå 1 kategoriseres som «best». De fire andre er fra nivå 2 og 3, disse er kategorisert som «nest best».
Den største forskjellen er at de som har kommet lengst har virket uredde for å gjøre feil, derfor har de også hatt størst ambisjoner, og søkt etter nye utfordringer hele veien. Disse viser også i større grad en jevn og vedvarende innsats, enn hva de nest beste gjør. Det er ikke slik at de som er kategorisert som nest best bare viser en konstant mental innstilling, men de viser det i mer grad enn det de beste gjør.
Ved hindringer tolker jeg det også at de beste mannlige apparatturnerne holder en mental innstilling om vekst, mens de nest beste bikker noe mot en konstant mental innstilling.
Alle informantene som deltok i undersøkelsen, har en grad av begge mentale innstillingene som Dweck snakker om i sitt teoretiske rammeverk. Forskjellen ligger i at de beste ved fler av temaene viser større grad av en mental innstilling om vekst, mens de nest beste oftere viser tendenser til en konstant mental innstilling. | en_US |
