| dc.description.abstract | Masteroppgavens tema er «sosiokulturell ulikhet i kroppsøvingsfaget». Jeg ønsker derfor å undersøke og fremme den levde erfaringen til elever som kommer fra et sammensatt sosiodemografisk område. Problemstillingen lyder som følger: Hvordan erfarer elevene ved en skole på Oslos østkant kunnskap- og kulturformidlingen i kroppsøvingsfaget?
For å best mulig kunne svare på problemstillingen og komme tettest mulig på elevenes levde erfaring har fenomenologi vært rammeverk for både teori og metodologi. Jeg har i hovedsak benyttet meg av Sara Ahmeds feministiske, skeive og kulturelle tilnærminger som bygger på Husserl, Heidegger og Merleau-Ponty. Denne retningen innenfor fenomenologi kalles «queer phenomenology». Jeg benytter meg av kvalitativ metode, det hermeneutisk fenomenologiske intervjuet og nærobservasjon for å samle empiri. Det er seks elever fra samme klasse som har deltatt i studien. Analysen av empirien har vært drevet av epoché og reduksjon og resultatet er fenomenologiske anekdoter som levendegjør intervjuene og observasjonsnotatene.
Å komme fram til generaliserbar kunnskap, har aldri vært formålet med denne masteroppgaven. Formålet har heller vært å søke innsikt om hvordan mennesker som innehar annerledeshet erfarer kroppsøvingsfaget. Funnene viser at selv om elevene objektivt innehar annerledeshet, opplever de ikke seg selv som annerledes, spesielt ikke på en dårlig måte. Elevene og lærerne lar nemlig forskjellighet dukke opp i undervisningen. De fleste elevene ønsket et kroppsøvingsfag der innholdet baserte seg på såkalte tradisjonelle idretter, som fotball, skøyter, ski og basketball. Men det er likevel individuelt hva som er tradisjonelt og alternativt, og for flere av elevene var mye av det som kanskje kan beskrives som tradisjonelt friluftsliv, alternativt. Å bli introdusert for nye aktiviteter, uansett om de tar formen tradisjonell eller utradisjonell, var viktig for å kunne lære og ha det gøy samtidig. Videre viser det seg at så lenge elevene blir møtt med annerkjennelse, autonomi, forutsigbarhet og trygghet, føler de seg «hjemme-i-kroppsøving». Derfor problematiserer heller ikke elevene at det ikke er mange kulturelle innslag og aktiviteter i kroppsøving utover at det hadde vært «kult» å ha mer av det i undervisningen, og ikke bare i andre skolefag. | en_US |
