| dc.description.abstract | Bakgrunn: Det har vært en eksplosiv vekst av frisklivsentraler i Norge de siste 10 årene, og det har i mange kommuner blitt ett viktig stilskudd til folkehelsearbeidet og arbeidet for å forebygge sykdom. Til nå er det ingen som har skrevet et litteraturstudie om arbeidet frisklivssentralene gjør, men det har de siste årene kommet mye ny fagfellevurdert forskning på feltet.
Formål: Oppgavens formål er undersøke hvilken betydning fysisk aktivitets-intervensjoner, gjennom norske frisklivssentraler, har på helsen på kort og lang sikt.
Teori: Resultatet i denne oppgaven vil bli diskutert opp mot det teoretiske rammeverket health lifestyle og salutogenese.
Metode: 58 artikler fra frisklivssentalenes idebank ble vurdert for inklusjon i denne litteraturstudien. Etter å ha anvendt inklusjons- og eksklusjonskriteriene ble sju artikler inkludert for vurdering.
Resultat: Tre studier undersøkte ending i aktivitetsnivå blant brukerne, men ingen fant en signifikant økning og opprettholdelse av økning etter lang tids follow-up. En studie undersøkte endring i opplevd helse, og brukerne hadde signifikant forbedring i opplev helse også ved 15 md. follow-up. To studier undersøkte brukernes opplevelse av involvering og to studier undersøkte ansattes opplevelse av involvering. De fire studiene om inkludering hadde liknende funn hvor det ble trukket frem at det var viktig at brukerne følte seg sett, hørt og respektert, sammen med at brukerne selv måtte ha eierskap over egne mål.
Konklusjon: Frisklivsentralenes intervensjon har ingen betydning på brukernes aktivitetsnivå på lang sikt, men den har en signifikant påvirkning på brukernes opplevde helse. Det kan sees i sammenheng med brukernes opplevelse av å bli sett, hørt og respektert. | en_US |
