| dc.description.abstract | Det overordnede temaet for masteroppgaven er kropp. Masteroppgaven søker å besvare problemstillingen: Hvilke forståelser av kropp kommer til uttrykk hos et utvalg elever i tredje klasse ved videregående skole?
Det teoretiske rammeverket tar utgangspunkt i tre ulike perspektiver på kropp: den kartesianske dualismen, det kroppsfenomenologiske perspektivet og den sosialt konstruerte kroppen. For å besvare problemstillingen, benyttet jeg en kvalitativ undersøkelsesmetode, herunder semistrukturert intervju (Tanggaard & Brinkmann, 2012, s. 28; Thagaard, 2018, s. 11-12). Totalt intervjuet jeg ni informanter som var elever i kroppsøvingsfaget i tredje klasse ved videregående skoler på Østlandet og Vestlandet. Analysen av de kvalitative intervjuene er inspirert av Braun og Clarke (2006, s. 86) sin trinn-for-trinn analyseguide for temaanalyser.
Resultatene indikerer at det er utfordrende å fortelle om hva er kropp for meg, å forklare egen forståelse av kropp og å snakke om kropp som noe en er. Motsatt er det lettere å snakke om utseende, kroppsidealer og trening rettet mot forbedring av kroppen. Resultatene indikerer relativt tydelig at det ikke snakkes om kropp og kroppsforståelser i kroppsøvingsfaget. Kroppsforståelsen(e) til informantene virker å være “flytende”, og det er utfordrende å plassere det de forteller innenfor det ene eller andre kroppsperspektivet. Tross dette, indikerer resultatene et skille med tanke på hvor mye jeg kan knytte av informantenes fortellinger til de ulike kroppsperspektivene. Med utgangspunkt i spørsmålene og utvalget, kom det objektive kroppsperspektivet og det sosialt konstruerte kroppsperspektivet tydeligere frem i informantenes fortellinger sammenlignet med det subjektive kroppsperspektivet.
Diskusjonskapittelet er inndelt i tre diskusjonstemaer. Først tar jeg for meg og diskuterer at det ikke er så lett å “plassere” kroppsforståelsen(e) informantene uttrykker. Deretter diskuterer jeg resultatene knyttet til kroppsøvingsfaget, herunder å snakke om kropp, garderobesituasjonen, den synlige kroppen og å glemme kroppen. Til slutt og i forlengelse av resultatene, diskuterer jeg hvilken rolle kroppsøvingsfaget kan ta i fremtiden, med fokus på kroppsøvingsfaget som formidler av kritisk refleksjon, kroppsøvingsfaget som formidler av dynamiske kroppsperspektiver samt kroppsøvingsfaget i krise. | en_US |
