| dc.description.abstract | Denne oppgaven analyserer målsjanser som førte til mål i Toppserien, sesongen 2021. Formålet med studien er å finne kjennetegn og hva som karakteriserer scoringsmønstre på det øverste nivået for damer i Norge. Nærmere bestemt hvor, hvordan og når scores målene? Det ble scoret totalt 303 mål. Samtlige mål er analysert ut fra et variabelsett med 14 fokusområder. Variabelsettet inkluderer tid i kamp (kampperiode), lokalisering av angrepsstart, angrepstype, angrepsvarighet, antall pasninger, avslutningslokasjon, antall berøringer målscorer benytter seg av, type berøring, samt en kvalitativ vurdering av situasjonen avslutter befinner seg i. Det er benyttet en kvantitativ metode tilnærming til problemstillingen ved å se på videobilder for å analysere hvordan målene blir scoret. Det er benyttet ett scoringsskjema i ‘Numbers’ for registrering og bearbeiding av analysene. Hovedfunnene viser at samtlige hypoteser er signifikante. Totalt 52% av målene scores i etablert angrep. I tillegg viser analysen at hele 38,61%, henholdsvis 22% og 16% av sistepasningene før scoring kommer fra sonene på utsiden av 16-meteren på begge sider. Totalt 84% av målene scores innenfor 16-meteren og 66% etter 1 berøring fra avslutter. Av målene scoret har 54% angrepsstart på den siste 1/3 delen av banen og 31% har angrepstart fra midtsonen. Det er en topp i antall mål på slutten av kampene. I de 2 siste kampperiodene (61-75 min og 76-90+ min) scores 42,2% av målene. Totalt 60% av målene blir scoret etter angrepsvarighet på under 10 sek og 50% blir scoret etter kun 1-3 pasninger. Konklusjonen i denne studien forteller at det er en fordel å spille på hjemmebane, både når det kommer til antall mål og poeng. Det scores flest mål i 2. omgang og spesielt i kampens 30 siste minutter. Man bør legge merke til antallet mål etter angrepsstart på siste 1/3, i etablerte angrep og at korte angrep virker å være det mest effektive. Det scores oftest mål fra inni 16-meteren, på 1. touch, med enten foten eller hode og oftest etter sistepasning fra utsiden av 16-meteren på begge sider. Denne studien kan på et praktisk nivå benyttes av trenere til å designe treningsøkter og gjøre intervensjoner som tilrettelegger for det å suksessfullt skape målsjanser i damefotball. Det må allikevel legges til at det fortsatt er mye å lære om de komplekse mekanismene som spiller inn på hvor, hvordan og når målene scores i damefotball. | en_US |
