Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorAnderssen, Øivind
dc.contributor.authorEngebretsen, Lars
dc.contributor.authorLarmo, Arne Feilberg
dc.date.accessioned2023-03-06T08:28:44Z
dc.date.available2023-03-06T08:28:44Z
dc.date.created2022-05-30T09:54:37Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.citationTidsskrift for Den norske legeforening. 2022, 142(4), Side 318-321.en_US
dc.identifier.issn0029-2001
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3055929
dc.descriptionPublisert under åpen tilgang CC BY-ND.en_US
dc.description.abstractStressfraktur i calcaneus (hælbeinet) er en skade som særlig rammer idrettsutøvere og mosjonister ved gjentakende overbelastning av underekstremitetene over tid uten tilstrekkelig restitusjon. Mediale og laterale hælsmerter under aktivitet vekker mistanken, men radiologiundersøkelser kreves for sikker diagnose. Behandlingen er som regel konservativ, med restitusjon og ernæringskorreksjon. Kun i noen tilfeller er det aktuelt med en farmakologisk eller kirurgisk tilnærming. Stressfrakturer, også kalt tretthetsbrudd, skiller seg fra vanlige akutte frakturer ved at de oppstår når bein utsettes for gjentatte mindre kraftige kompresjons- og tensjonskrefter enn det som skal til for å gi et akutt brudd (1). Skaden skyldes unormal belastning av friskt beinvev, med glidende overgang til insuffisiensfrakturer, som oppstår ved normal belastning av svekket beinvev (2). Stressfraktur i calcaneus ses oftest hos aktive idrettsutøvere og militærrekrutter, men også hos ivrige mosjonister som driver med langrenn og langdistanseløping (3, 4). De siste årene har bevisstheten rundt stressfrakturer økt, blant annet fordi de ofte henger sammen med spiseforstyrrelser, som forekommer relativt hyppig i idrett både på senior- og juniornivå (5). Hensikten med denne artikkelen er å belyse stressfrakturer i calcaneus som en differensialdiagnose ved hælsmerter hos idrettsutøvere og mosjonister. Artikkelen er basert på et litteratursøk i PubMed, der 160 artikler og sammendrag fra perioden 1.1.1996–8.1.2021 ble gjennomlest og 29 ble inkludert. I tillegg bygger artikkelen på andreforfatters kliniske erfaring innen ortopedi og idrettsmedisin og tredjeforfatters erfaring innen radiologi.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.subjectcalcaneusen_US
dc.subjecternæringskorreksjonen_US
dc.subjectoverbelastningen_US
dc.subjectrestitusjonen_US
dc.subjectstressfrakturen_US
dc.subjecttretthetsbrudden_US
dc.titleStressfraktur i calcaneusen_US
dc.typePeer revieweden_US
dc.typeJournal articleen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.rights.holder© 2022 Anderssen, Engebretsen og Larmoen_US
dc.source.pagenumber318-321en_US
dc.source.volume142en_US
dc.source.journalTidsskrift for Den norske legeforeningen_US
dc.source.issue4en_US
dc.identifier.doi10.4045/tidsskr.21.0613
dc.identifier.cristin2028012
dc.description.localcodeInstitutt for idrettsmedisinske fag / Department of Sports Medicineen_US
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal
cristin.fulltextoriginal
cristin.qualitycode1


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel