| dc.description.abstract | Bakgrunn: I Norge er psykiske helseplager og mangel på fysisk aktivitet to av de største folkehelseutfordringene blant ungdom. Fysisk aktivitet virker forebyggende mot psykisk sykdom og bidrar til å bedre psykisk helse. Klatre- og buldreintervensjoner har vist seg å ha en rekke positive helsegevinster, og er spesielt virkningsfullt mot depresjon. Det er ingen kjente studier som ser på virkningen av klatring som gruppeintervensjon på psykisk helse hos ungdom.
Formål: Formålet med denne masteroppgaven var å undersøke virkninger av et ukentlig gruppebasert klatre- og buldretilbud over 9 uker for ungdom med selvrapporterte psykiske helseproblemer. Variablene som ble undersøkt var de psykologiske behovene for autonomi, kompetanse og tilhørighet, samt opplevd livskvalitet og symptomer på angst og depresjon.
Metode: Denne studien var en intervensjonsstudie med multiple-baseline single-case design (SCD). Data fra samme deltaker har blitt samlet inn i to faser; 4 baselinemålinger og ukentlige målinger for hver klatreøkt i 9 uker. Målingene ble videre gruppert i gruppene baseline, periode 1, periode 2 og periode 3. Det var til sammen data fra 44 deltakere som ble inkludert i analysene. One-way Repeated Measures ANOVA ble brukt til hovedanalysene for å sammenligne gjennomsnittsverdier for alle variabler i tidspunkt baseline, periode 1, periode 2 og periode 3. I tillegg ble det utført en korrelasjonsanalyse for å se på korrelasjonen mellom de psykologiske behovene og variabler for psykisk helse ved intervensjonens siste periode.
Resultat: Det var statistisk signifikante forskjeller for alle seks variabler fra baseline til periode 2. Over tid steg gjennomsnittsverdiene i mål for kompetanse, tilhørighet, autonomi og livskvalitet, og symptomer på angst og depresjon ble redusert. De positive endringene på de psykologiske behovene, livskvalitet og symptomtrykk var størst de første 4-6 ukene av klatreintervensjonen.
Konklusjon: Ukentlig deltakelse over 9 uker med klatreaktivitet i gruppe gir en positiv endring i de psykologiske behovene autonomi, kompetanse og tilhørighet, bedring i opplevd livskvalitet og en reduksjon i symptomtrykkene angst og depresjon hos ungdom med selvrapporterte psykiske helseutfordringer. | en_US |
