| dc.description.abstract | Dette prosjektet har som mål å belyse hvilken betydning overgangen fra yrkesaktiv til pensjonist har for livsstil innen fysisk aktivitet og trening for kvinner i 60-årene. Det norske samfunnet står overfor en kraftig vekst i antallet eldre, og fysisk aktivitet kan bidra til en friskere aldring med større sosial deltakelse. Økt fysisk aktivitet blant eldre er et viktig innsatsområde i folkehelsepolitikken, og overgangen fra yrkesaktiv til pensjonist identifiseres som en viktig fase for å endre vaner.
Prosjektet er gjennomført med kvalitativ metode i en kommunal svømmehall med treningssenter i Sør-Norge. Empirien består av dybdeintervjuer med seks kvinner som hadde trent der som pensjonister i ett til tre år. Analysen er gjort med tre ulike teoretiske perspektiver; Elias og Dunnings Spare-time spectrum (1986), Cockerhams Health Lifestyle Paradigme (2005, 2021, 2023), og Crossleys The Social Body (2001) og hans artikler basert på empiri fra hans lokale treningssenter (2004, 2006, 2008). Ved å kombinere tre ulike teoretiske perspektiver har målet vært å kunne bidra til å skape en større forståelse for teorigrunnlaget og hvordan det kan anvendes for å belyse etableringen av livsstilsvaner innen trening.
Analysen bekreftet tidligere forskning som viser at kvinners livsstilsvaner innen trening i stor grad kan forstås ut fra strukturelle faktorer, og at deltakernes habitus hadde gitt dem en tilbøyelighet til å ønske å øke sitt fysiske aktivitetsnivå når de fikk økt sin tilgjengelige tid som pensjonister. Analysen indikerer at det vil være mer sannsynlig å etablere trening som livsstilsvane hvis praksisen tilleggs mening som nyttig, slik at man ønsker å gi den gis plass i hverdagen som en prioritert rutine, men samtidig må aktiviteten samtidig være slik at den kan oppleves som en lystbetont fritidsaktivitet. Praksisen vil da kunne gis mening på tvers av spare-time spektrumet, og etableres som en livsstilsvane med et bredt vokabular av motiver.
Prosjektets empiriske kontekst er et relativt ressurssterkt middelklassemiljø, og analysen indikerte at for deltakerne var et ønske om å opprettholde, eller gjenskape, sin identitet som en sprek person med en aktiv livsstil en viktig driver for deres livsstil innen trening ved pensjonering. | en_US |
