| dc.description.abstract | Regjeringen mener sammen med Norges idrettsforbund at deltakelse i idrett kan bidra til integrering og mangfold i lokalsamfunnet. Likevel er i følge Seippel et al. (2011, p. 111) minoritetsjenter, herunder muslimske jenter og kvinner underrepresentert i norsk idrett. I denne oppgaven undersøker jeg muslimske jenters erfaringer og holdninger knyttet til deltakelse i norsk organisert fotball. Utgangspunktet for undersøkelsen er mine erfaringer som norsk toppfotballspiller over flere år, hvor jeg har observert en betydelig mangel på mangfold i kvinnefotballen. Formålet med studien er å frembringe kunnskap som kan gi en dypere forståelse av sammenhengen mellom kjønn, religion, kultur og fotball, samt peke på mulige faktorier som kan spille inn for deltakelse i fotball for unge muslimske jenter.
Studien ble gjennomført med syv individuelle semistrukturerte intervju med muslimske jenter mellom 13-16 år, som spiller fotball i Norge. Informantene er for tiden aktive fotballspillere, og medlemmer av ulike lag i samme fotballkrets. Analysen av datamaterialet viser at det med utgangspunkt i Braun og Clarkes (2006) seks tematiske analysefaser, blir identifisert tre sentrale temaer: Fotballtilbudet i dag, Religion og kultur og Diskriminering. Disse temaene blir diskutert i tråd med oppgavens problemstilling, og gir innsikt i flere interessante mønstre.
Mine fortolkninger, som diskuteres i lys av tidligere forskning og mitt teoretiske rammeverk, finner at informantene oppfatter fotballen som en sosial møteplass for venner, hvor mangfold og inkludering verdsettes. Det identifiseres imidlertid også barrierer for deltakelse blant disse jentene. En av barrierene er behovet for trygghet og forutsigbarhet for fremtiden, hvor skole og utdanning ofte prioriteres over fotball. Videre finner mine fortolkninger at kulturelle og tradisjonelle forskjeller mellom muslimske jenter og majoritetsbefolkningen, spiller en rolle i informantenes opplevelse av egen og andre jenter med samme bakgrunns fotballdeltakelse. Informantene gir uttrykk for usikkerhet om hvilke muligheter de har innen fotball, og en felles oppfatning er at det på bakgrunn av kvinnefotballens nåværende status, ikke virker bærekraftig å opprettholde deltakelsen når skolegang må prioriteres i større grad. Videre deler informantene sine synspunkter på hvorfor det ikke er flere muslimske jenter som deltar i norsk fotball, og anerkjenner at det er en mulighet for at barrierer for andre jenter med samme tro kan basere seg på faktorer som blant annet religiøse normer og regler, frykt for utenforskap og rasisme, kvinnesyn og sosial kontroll.
Studien bidrar med ny kunnskap om muslimske jenter i 13-16 årsalderens erfaringer med norsk organisert lokalfotball. Undersøkelsen gir dybdekunnskap i informantenes egne perspektiver, på en annen måte en tidligere surveystudier kan vise til. Den kan videre bidra med forslag til ulike tiltak som styrke rekrutteringen blant de yngste og opprettholde deltakelsen for de eldste muslimske jentene, etter ungdomsskolealder. Her trekker studien frem Norges fotballforbund og skolen som viktige aktører. | en_US |
