| dc.description.abstract | Gatelagsfotball er en videreføring av det internasjonale konseptet «StreetSoccer Football» (gatelag), som er en bingefotball for hjemløse (Pringle, 2009). Gatelagsfotball skiller seg fra gatefotball ved at det er kommersielle storklubber som er driverne bak lagene, og at det spilles på vanlige fotballbaner. Gatelagene spiller kamper i drakten til storklubben, og representerer toppfotballklubben i faktiske tellende kamper. Gatelagsfotballen er åpen for alle i samfunnet som føler på utenforskap, eller har behov for rutiner og rammer i en ellers komplisert tilværelse. Gatelagsfotballen i Norge startet opp i 2011, og i 2023 har for første gang alle Eliteserieklubbene et gatelag. Totalt er antallet gatelag i 2023 blitt økt til 30 lag (Fotballstiftelsen, u.å.-a).
Det finnes forskning som viser den positive rehabiliteringseffekten gatelagsfotballen har på sine deltakere, som blant annet omhandler noe om den sosiale kapitalen som skapes på individnivå. Det er derimot gjort få undersøkelser på den sosiale kapitalen som skapes på samfunnsnivå. Denne studien har hatt som formål å utforske de potensielle endringene innen sosial kapital som Fotballstiftelsen skaper for aktuelle toppfotballklubber og lokalsamfunn, både på klubb- og samfunnsnivå.
Studien er gjennomført med individuelle semi-strukturerte intervjuer med tre gatelagsutøvere som er etablerte i sine respektive gatelag og som har vært en del av gatelagsprosjektet i minimum to år, samt et intervju med en klubbleder fra en av toppfotballklubbene som har et gatelag. Datamaterialet ble analysert med utgangspunkt i Braun & Clarke (2021) sine seks analysefaser, hvor de tre temaene arbeid, dugnad og frivillighet, sosial kapital, og drift og klubb ble konstruert.
Analysene viste at gatelagene bidrar til klubbene både som en arbeidskraftsressurs, og som en dugnadsressurs. Gatelaget gjør det lettere for klubber å dekke behovet for frivillige på kampdager, samt bidrar til å skape et bedre forhold til interessenter og gi en økt bridging sosial kapital til klubben. Funnene viser at også klubbens legitimitet øker vesentlig ved innføringen av et gatelag, og bidrar til å synliggjøre klubbens samfunnsarbeid for lokalsamfunnet. Det kommer tydelig frem at utøverne sin generaliserte gjensidighet øker ved deltagelse i gatelagsfotballen. Nivået av tillit har også en synlig økning, men det lyktes ikke å finne en vesentlig sammenheng mellom økt sosial tillit og deltakelsen i gatelagsfotball.
Informantene forteller om høye nivåer av samhold, og betydelige økninger i selvtillit, noe som sammen med de høye nivåene av bonding og bridging ifølge Putnam skal være et godt utgangspunkt for skapelsen av samfunnskapitalene sosial tillit, og generalisert gjensidighet.
Studiens funn blir diskutert og forstått med bakgrunn i Robert Putnam sine teorier omkring sosial kapital på kollektive nivåer, og fokuserer på hans begreper omkring bonding, bridging, generalisert gjensidighet, selvtillit, samhold, og sosial tillit. Studien tar også for seg Martinussen (2001) sin teori om legitimitet, da en organisasjons legitimitet er sentralt for den sosiale kapitalen organisasjonen evner å skape. | en_US |
