Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorEdvardsen, Daniel Rolfsnes
dc.date.accessioned2023-07-25T08:09:49Z
dc.date.available2023-07-25T08:09:49Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3081202
dc.descriptionMasteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2023en_US
dc.description.abstractBarneidretten er den største gruppen i antall medlemmer i Norges Idrettsforbund (NIF). Dette medfører mange meninger og motstridende interesser. Denne studien har undersøkt barneidrettens virkelighetsbilder ved hjelp av det metodiske verktøyet diskursanalyse. Den periodiske avgrensningen er satt fra året 1999 til 2022. Hensikten med studien er å undersøke hvordan ulike representasjoner (virkeligheter) kommer frem i barneidretten. Oppgavens hovedproblemstilling er: «Hvordan har barneidrettsdiskursen endret seg fra 1999–2022?» Oppgaven tar utgangspunkt i to forskjellige posisjoner (etablerte virkelighetsbilder) i barneidretten, den demokratiske posisjonen og den sportifiserte posisjonen. Den demokratiske posisjonen tar kort fortalt utgangspunkt i idrettens samfunnsansvar og allsidighetsidealet. Den sportifiserte posisjonen tar utgangspunkt i en tidligere spesialisering og en mer konkurranseorientert barneidrett. Dataene som er analysert er hovedsakelig den offentlige diskusjonen av barneidrett gjennom media, i tillegg til sentrale offentlige dokumenter fra NIF om barneidretten. Sentrale analysefunn viser at barneidrettsdiskursen dreies fra et tydelig samfunnsnyttig og allsidighetspositivt virkelighetsbilde på tidlig 2000-tallet til en mer spesialisert og konkurranseorientert barneidrett frem mot 2022. Innholdet i de sportifiserte representasjonene omhandler at tidligere spesialisering og konkurranser er viktig for å bygge mot toppidrett. Grupper innenfor toppidrett, idrettsforeldre og særidrettsforbund er blant de mest sentrale bærerne av det konkurranseorienterte virkelighetsbilde gjennom perioden. På den andre siden har NIF sentralt ønsket å bremse den spesialiserte utviklingen til fordel for barns beste. NIF begynte likevel å moderat liberalisere de norske barneidrettsbestemmelsene i 2007. Rådene fra etablert kunnskap i form av forskning, var sterkt imot den spesialiserende utviklingen i barneidretten. Forskningen om barneidrett fremmet jevnlig spesielt lekbetont og variert idrettsaktivitet som det beste for barna. Allsidigheten i form av å drive flere idretter i ung alder, ble i løpet av den analyserte perioden mindre viktig for den demokratiske posisjonen. Fra 2015 til 2022 vokste det frem en sentral representasjon som i større grad tar utgangspunkt i barns egne interesser, uavhengig av den tradisjonelle diskusjonen. Virkelighetsbilde rettferdiggjør både spesialisering og allsidighet gjennom barnets egne interesser.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.subjectnihen_US
dc.subjectmasteroppgaveren_US
dc.subjectidrett
dc.subjectbarn
dc.subjectspesialisering
dc.subjectbreddeidrett
dc.subjectutvikling
dc.subjecthistorie
dc.subjectnif
dc.subjectanalyser
dc.titleAllsidig spesialisering?: Historisk diskursanalyse av norsk barneidrett fra 1999-2022en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.localcodeInstitutt for idrett og samfunnsvitenskap / Department of Sport and Social Sciencesen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel