Grad av kroppsaksept og utseendeinternalisering blant unge utøvere på NTG-Ungdomsskole: «Healthy Sport Project» et pilotprosjekt - Restitusjon, kroppsaksept og helse blant unge idrettsutøvere

Abstract

Bakgrunn: Utfordringer rundt kroppsbilde, forstyrret spiseatferd og spiseforstyrrelser (SPF) viser seg som et økende problem i den generelle befolkningen og blant idrettsutøvere. Med et økende symptomtrykk rundt forstyrret spiseatferd, SPF og kroppsmisnøye er det ønskelig å utarbeide forebyggingsprogram som tidlig kan redusere risikofaktorer for å utvikle overnevnte psykiske og fysiske problemer.

Hensikt: Det overordnede målet med pilotprosjektet var å prøve ut en forebyggende intervensjon på unge idrettsutøvere. Hovedhensikten var å undersøke om det skjer en endring i grad av kroppsaksept og utseendeinternalisering etter deltakelse i intervensjonen Healthy Sport Project (HSP), og se om det var tydelige kjønnsforskjeller.

Metode: I denne en-arms intervensjonen ble kvantitative data fra selvrapportert spørreskjema anvendt. N=60 elever i alderen 13-14 år ble inkludert i forskningsdelen av prosjektet. Deltakerne besvarte flere sett med psykometriske tester; Body Appreciation Scale (BAS-2C), Sociocultural Attitudes Toward Appearance Questionnaire (SATAQ-4) og Eating disorder examination questionnaire short form (EDE-QS). Alle inkluderte deltakere gjennomførte testene ved pre- og post-intervensjon.

Resultater: Endringen i grad av kroppsaksept fra pre- til post-test var størst blant jentene med en moderat effektstørrelse på 0.42 (p=0.057). Det ble videre observert at jentene skåret høyest på tynnhetsinternalisering (TI) (pre: 3.04 og post: 2.59) og guttene på muskularitetsinternalisering (MI) (pre: 3.34 og post: 3.06). Det ble sett en signifikant endring i TI fra pre- til post-test i det totale utvalget (p=0.005) og hos jentene (p=0.029). Det var hovedsakelig TI som forklarte variasjonen i grad av kroppsaksept i det totale utvalget (p<0.001), samt blant jentene (p=0.002) og guttene (p=0.030) ved pre-test. Lignende funn ble observert ved post-test i TI for det totale utvalget (p=0.002) og jentene (p<0.001), men ikke blant guttene (p=0.300).

Konklusjon: Intervensjonen HSP kan føre til positive endringer i grad av kroppsaksept, og redusere grad av utseendeinternalisering blant både jenter og gutter. Forebygging som tar sikte på å anvende kognitiv dissonans og interaktive oppgaver virker dermed å gi gunstige endringer hos unge idrettsutøvere. For å kunne si noe om effekten av prosjektet trengs en langsiktig intervensjon med en kontrollgruppe.