| dc.description.abstract | Tidligere forskning viser at elevgrupper kan bli marginalisert i kroppsøvingsfaget. I tillegg finnes det lite forskning på sosial rettferdighet fra et elevperspektiv. I forbindelse med det var hensikten til studien å belyse elevenes erfaringer om sosial rettferdighet i kroppsøving. Med utgangspunkt i problemstillingen ble prosjektet plassert innenfor det fortolkende paradigme. For å undersøke problemstillingen ble studien gjennomført med en kvalitativ forskningsmetode. Studiens empiri baserte seg på syv semistrukturerte intervjuer med elever på videregående skole. Datamaterialet ble analysert i lys av Freire sin teori om de undertryktes pedagogikk, og modellen «Ni pedagogikker for sosial rettferdighet». I tillegg lente analysen seg på den overordnede delen av lærerplanen, lærerplanen i kroppsøvingsfaget og annen relevant tidligere forskning.
Studiens resultater indikerer at elevene liker kroppsøvingsfaget, til tross for at flere har negative erfaringer tilknyttet undervisningen. De fleste elevene erfarer problematikk rundt kjønn og likestilling, og spesielt jentene forklarer at de kan føle seg ekskludert i ballspill. Noen av elevene forteller om utfordringer knyttet til religion, etnisitet og rasisme, og de opplever ikke at kroppsøvingslæreren tar tak i problemene. Majoriteten av elevene erfarer at læreren behandler alle likt, og de synes at de passive elevene burde bli mer inkludert. På den andre siden viser resultatene at elevene erfarer et godt klassemiljø og gode relasjoner med medelever i kroppsøvingsfaget. Elevene opplever det som inkluderende når læreren praktiserer didaktiske tilpasninger for sosial rettferdighet, og legger opp til elevmedvirkning. Nesten alle elevene erfarer en god relasjon med kroppsøvingslæreren, selv om resultatene viser variasjon i hvor stor grad de kjenner læreren. Elevene uttrykker at det svært sjeldent diskuteres sosiale rettferdighetsspørsmål i kroppsøvingsfaget, og at de selv har et ønske om at det skal snakkes mer om. Studiens hovedfunn tyder derfor på at elevenes erfaringer rundt sosial rettferdighet i kroppsøving preges av bakgrunnen deres, klassemiljøet, relasjoner og kroppsøvingslærerens undervisningspraksis. | en_US |
