Hvordan opplever unge fotballspillere mental trening i praksis: Et motivasjonsperspektiv: En kvalitativ studie av norske juniorspilleres anvendelse av mental trening

Abstract

Hensikten med denne studien har vært å se på motivasjonen til unge toppfotballspillere i relasjon til deres opplevelse og anvendelse av mental trening. For å undersøke dette har det blitt benyttet en kvalitativ metodisk tilnærming gjennom semistrukturerte intervjuer med seks fotballspillere som alle går siste året på en toppidrettslinje, og tilhører en fotballklubb i en av de to øverste divisjonene på dame og herresiden. Spillernes opplevelser og anvendelse av mental trening har blitt sett på gjennom perspektivene til de grunnleggende psykologiske behovene i selvbestemmelsesteorien (Deci & Ryan, 1985). For å analysere datasettet ble det benyttet en tematisk analyse hvor hovedtemaene ble kategorisert ved en deduktiv tilnærming og undertemaene ble kategorisert ved en induktiv tilnærming (Braun & Clarke, 2021).

Funnene i studien indikerer at mental trening i skolen oppfattes som for klasseromsbasert og lite individualisert. Det sosiale klimaet oppleves mer profesjonelt i klubbene enn på skolen, noe som i større grad motiverer spillerne ved gjensidig ansvarliggjørelse og eierskap til treningen. Det viser seg at spillerne foretrekker å selv velge mental treningsmetode, og når det skal gjennomføres, men at lærere og treneres støtte og påminnelser spiller positivt inn for spillernes gjennomføringsevne. I tillegg virket det som at mental trening var krevende og vanskelig å måle, noe som gjorde det spesielt viktig at vanskelighetsgraden på treningen var individuelt tilpasset slik at de opplevde mestring. Det var tydelig at spillernes motivasjon økte hvis lærerne og trenerne tilrettela for et autonomistøttende og mestringsorient klima der behovene i større grad ble tilfredsstilt.