| dc.description.abstract | Nasjonale forbund er en del av et komplekst nettverk av organisasjoner og interessenter som i et dynamisk samspill påvirker hverandre. Denne masteroppgaven har som mål å undersøke hvordan disse relasjonene påvirker og former norsk toppidrettsorganisering.
Studien er en case-studie som fokuserer på Norges Skiforbund, Norges Gymnastikk – og Turnforbund, Norges Cykleforbund og Norges Friidrettsforbund. Gjennom bruk av fire semi-strukturerte intervjuer, har studien som hensikt å analysere og utforske disse særforbundenes komplekse samspill med relevante interessenter. Den teoretiske rammen for studien bygger på ny institusjonell teori, som er kjent for å fokusere på hvordan organisasjoner påvirkes av institusjonelle kontekster. Spesielt ved hjelp av isomorfismer, som referer til prosessen der organisasjoner former seg i påvirkning fra omgivelsene. I tillegg brukes maktteori til å analysere og belyse dynamikken i relasjoner og maktforhold mellom nasjonale forbund og deres viktigste interessenter.
Funnene belyser at interessenter som internasjonale forbund, kommersielle arrangører og andre kommersielle aktører gjennom tvungen og normativ isomorfisme på ulike måter er med på å forme den nasjonale utformingen av toppidrett. Det ble identifisert at interessentene påvirker toppidrettsorganiseringen gjennom makt og innflytelse på konkurranser, uttak til konkurransene, markedsrettigheter og økonomi. Ved å analysere relasjonene og virkemidlene de ulike aktørene bruker til å skaffe seg innflytelse på toppidretten viser funn at Norges skiforbund og Norges Gymnastikk – og Turnforbund har betydelig større handlingsrom til å utforme organiseringen av den nasjonale toppidretten, sammenlignet med Cykleforbundet og Friidrettsforbundet. Skiforbundet og Gymnastikk – og Turnforbundet har i større grad autonomi til å forme toppidrettsorganiseringen etter eget ønske. Det kommer frem da forbundene kontrollerer sportslig utvikling, administrative oppgaver og kommersielle rettigheter. I tilfellet med Cyckleforbundet og Friidrettsforbundet er roller og ansvar mer fragmentert og fordelt på flere aktører. Sportslig utvikling overlates i stor grad til profflag og trenere, mens kommersielle arrangører i samarbeid med internasjonale forbund. | en_US |
