| dc.description.abstract | Bakgrunn: trening blir mer og mer anerkjent som en viktig terapeutisk intervensjon for å bekjempe flere kreft- og behandlingsrelaterte bivirkninger og senskader. Hos voksne har man sett at både styrke og utholdenhetstrening hver for seg eller kombinert gir flere positive effekter etter endt behandling, noe som er i langt mindre grad dokumentert hos barnekreftoverlevere (BKO). Det er store mangler i rapportering av hvilken treningsbelastning som er benyttet, samt vanskelig å si noe om dosering og gjennomføringsevne og overholdelse av et treningsprogram, fordi det blir rapportert som oppmøte og frafall. Dette gir lite detaljert informasjon om hvilken trening og belastning som gir effekt, og i hvilken grad BKO tåler treningen. Hensikten med foreliggende masteroppgave var således å evaluere treningseffekter på kondisjon og styrke, undersøke hva som påvirker treningseffekten til BKO etter et planlagt hjemmebasert treningsprogram, evaluere gjennomføringsevne og deltakelse, samt vurdere ev. karakteristikker assosiert med treningsresponsen til deltakerne.
Metode: Denne masteroppgaven er en del av en større multisenterstudie kalt «Physical Activity and fitness in Childhood Cancer Survivors» (PACCS), som ble gjennomført ved Norges Idrettshøgskole, Oslo Universitetssykehus, Haukland Universitetssykehus, Turku Universitetssykehus i Finland og Essen Universitetssykehus i Tyskland. Foreliggende oppgave vil kun omhandle resultater fra Oslo og Bergen. Kardiorespiratorisk form (VO2peak), maksimal isometrisk styrke og muskulær utholdenhet var primære endepunkt. Det ble planlagt individuelt tilpassede treningsprogram til hver deltaker (n=9). Planlagt og gjennomført trening ble vurdert som prosent gjennomført.
Resultater: Det var ingen signifikant forskjell i VO2peak fra pre- til posttest: gjennomsnittlig endring på 1,64 ± 3,42 mL·kg-1·min-1 (3,9%). Gjennomsnittlig endring i maksimal muskelstyrke fra pre- til posttest var -2,47 ± 5,43 i 1RM brystpress og 1,05 ± 6,16 i 1RM kneekstensjon. For muskulær utholdenhet var gjennomsnittlig endring fra pre- til posttest 5 ± 6,84 i 1 min sit-to-stand. Av totalt 277 planlagte økter ble det gjennomført totalt 135 (49%) økter, hvilket tilsvarer et gjennomsnittlig oppmøte på 15 ± 7 treningsøkter per deltaker for hele treningsperioden.
Konklusjon: Samlet var det ingen effekt på kondisjon, styrketrening eller fysisk funksjon etter en 20 ukers hjemmebasert treningsintervensjon. Treningsdeltakelsen var varierende, og det syntes vanskelig å følge opp gjennomførbarheten for hver enkelt deltaker. Det trengs riktig og presis rapportering for å undersøke om det å vurdere og rapportere overholdelse av en hjemmebasert treningsintervensjon, med metoder adaptert fra farmakologiske behandlingsstudier, kan gi nyttig informasjon om gjennomføringsevne og overholdelse av et individuelt tilpasset treningsprogram hos barnekreftoverlevere. | en_US |
