| dc.description.abstract | Bakgrunn: Anterior Cruciate ligament (ACL) skade er et stadig økende problem blant idrettsutøvere som medfører alvorlige konsekvenser. Høye kneabduksjonsmoment (KAM) er ansett som en relevant risikofaktor for ikke-kontakt ACL skader i håndball. Tidligere studier har undersøkt utøveres risikoprofil i enkle screeningoppgaver. Det er uklart hvordan belastningen i kneleddet og KAM vil påvirkes i idrettsspesifikke oppgaver pga. manglende forskning. Det vil dermed være aktuelt å utforme tester i laboratorier som gjenspeiler idrettsspesifikke oppgaver.
Formål: Undersøke forskjeller i kneabduksjonsmoment i tre ulike oppgaver med økende kompleksitet hos kvinnelige håndballspillere. I tillegg vil vi undersøke om alder og nivå påvirker kneabduksjonsmomentet i oppgavene.
Metode: Femti-en kvinnelige håndballspillere (alder 19,4 ± 3,40 år, høyde 1,70 ± 0,06 m, kroppsmasse 67,0 ± 7,80 kg) fra de øverste divisjonene (Rema1000 ligaen, 1.divisjon, 2.divisjon, 3.divisjon) ble rekruttert i studien. Utøverne gjennomførte tre ulike finter med økende kompleksitet. Kneabduksjonsmoment ble målt innen de første 100 millisekunder (ms) etter første bakkekontakt (IC) ved bruk av infrarødt markørbasert kamerasystem. I oppgave 1 gjennomførte deltakerne en forhåndsplanlagt finte uten en statisk forsvarsspiller og uten mottak ball. I oppgave 2 utførte deltakerne en forhåndsplanlagt finte forbi en statisk forsvarsspiller med mottak av ball. I oppgave 3 utførte utøverne en uforutsigbar finte forbi tre forsvarsspillere med mottak av ball. Når deltakeren mottok pasningen, beveget den midterste forsvareren og én av forsvarene på siden mot deltakeren. Deltakeren ble tvunget til å kognitivt vurdere om hun skulle gjennomføre en høyre-venstre eller venstre-høyre finte avhengig av hvilken av forsvarerne som beveget seg mot deltakeren. Rekkefølgen på hvilken forsvarer som skulle bevege seg var randomisert.
Resultat: Resultatene viser en gjennomsnittlig maksimal KAM i oppgave 1) 1.54 (SD: ± 0.54) Nm/kg, 2) 1.71 (SD: ± 0.60) Nm/kg, 3) 1.67 (SD: ± 0.54) Nm/kg. Det ble vist en statistisk signifikant (p=0,006) oppgave effekt av maksimal KAM innen de første 100 ms etter IC.
Resultatet viste kun statistisk signifikant mellom oppgave 1 og 2, og ingen statistisk signifikant mellom oppgave 1 og 3, og oppgave 2 og 3. Teknikk variabler ble undersøkt for å forklare forskjeller i KAM. Inngangshastighet viste 3,75 ± 0.47 m/s i oppgave 1, 4.01 m/s 0.48 i oppgave 2 og 3.77 m/s ± 0.48. Videre viste resultatet en sterk korrelasjon (rs = 0.620) mellom oppgave 1 og 2, samt 2 og 3 (rs= 0,603) og en veldig sterk korrelasjon (rs = 0,766) mellom oppgave 1 og 3. Utøvere fra 22> år og utøvere i eliteserien oppnådde de høyeste KAM verdiene, spesielt i oppgave 2.
Konklusjon: Studien indikerer at en uforutsigbar fintebevegelse ikke vil generere høyere KAM enn en kompleks, men forhåndsbestemt idrettsspesifikk fintebevegelse. Resultatet viser en sterk til veldig sterk korrelasjon mellom de tre oppgavene. I tillegg viser KAM å være konsistente mellom hver oppgave som tyder på at utøvere utfører bevegelsen tilnærmet lik uavhengig ytre påvirkninger. Funnene tyder på at utøverne har utviklet automatiske motoriske programmer som fører til at bevegelsen blir påvirket i mindre grad av ytre faktorer. | en_US |
