Dannelse og friluftsliv i Norsk folkehøgskole: Folkehøgskolestipendiatens erfaringer fra elevåret

Abstract

Denne kvalitative oppgaven søker å belyse hvilke elementer ved dannelse som er av betydning i dagens Norske folkehøgskole, fra et elevperspektiv. Friluftsliv er fagfeltet som studeres med følgende problemstilling: Hvilke dannelseserfaringer opplever folkehøgskoleelever som meningsfulle fra friluftslivsrelatert undervisning på Norske folkehøgskoler? Med en fenomenologisk-hermeneutisk vitenskapsteoretisk forankring ble dannelseserfaringene studert og operasjonalisert i lys av Étienne Wengers sosiale læringsteori, læring som sosial deltagelse. Det ble utført to semistrukturerte fokusgruppeintervju av 9 folkehøgskolestipendiater ved to kristne folkehøgskoler. Innsamlet empiri ble tematisk analysert gjennom Étienne Wengers (1998/2004) konsept om Praksisfellesskap, hvor temaene «gjensidig engagement», «fælles virksomhed», «fælles repertoire» og «legitim perifer deltagelse» ble anvendt for å undersøke oppgavens problemstilling (s. 90-104, 121-122).

Det empiriske materiale viser at elevene opplever mange meningsfulle dannelseserfaringer gjennom et år med friluftsliv på folkehøgskolen. Felles blant informantene syntes dannelseserfaringer knyttet til mangfoldet på folkehøgskolen, fellesskapets unike kultur og undervisningens fokus på å gjøre eleven selvstendig i friluftslivet som noe av det mest meningsfulle. Erfaringsbasert læring står sentralt i undervisningen. Elevene opplever at friluftslivet har noen spesielle egenskaper som gjør det lettere å snakke med hverandre, knytte relasjoner og hjelper med å få frem ulike sider ved en person. Frivillighetsperspektivet oppleves som meningsfullt og underbyggende for elevens opplevelse og erfaring. Det kan også virke som om friluftslivet er en god motvirkning til den stressende og prestasjonsbaserte kulturen som preger flere i dagens samfunn.