| dc.description.abstract | Det er dessverre fortsatt slik at vi i 2023 ikke kan ta forgitt at det er likestilling i samfunnet. På ledernivå er det i stor grad menn som sitter på makten, både i idretten og delvis i samfunnet generelt. Utviklingen går selvsagt i riktig retning, men på ledernivå i mannsdominerte idretter går det dessverre sakte, selv om det er igangsatt utallige satsingstiltak og kvoteringer for å bidra til mer likestilling. Denne studien har undersøkt hvilke faktorer som er med på å regulere dette, og jeg har forsøkt å belyse de største faktorene som er med på å bremse utviklingen mot lik maktbalanse i trenernorge. Hensikten med studiet er å frembringe kunnskap som kan gi en større forståelse av sammenhengen mellom kjønn og makt i idretten.
Min oppgave tar utgangspunkt i både intervju og observasjon i 2. divisjonsklubben Sotra sportsklubb. I studiet ble det gjennomført fem individuelle semistrukturerte intervjuer. Jeg intervjuet tre spillere, og i tillegg intervjuet jeg hovedtrener Renate Blindheim og et medlem fra styret i klubben. Det ble også utførte seks ikke- deltakende observasjoner på treningsfeltet. Til stede på feltet var den totale spillergruppa, trener og hjelpetrener. Med utgangspunkt i Braun og Clarkes (2006) sine seks tematiske analysefaser, ble min analyse delt inn i fire sentrale temaer som utgjør hovedessensen når det kommer til årsaker til manglende likestilling på trener/leder nivå i norsk fotball. De fire temaene er; Organisatoriske utfordringer og nettverksbygging, respekt – kulturendring, tilrettelegging – unngå kjønnsstereotyper og til slutt kjønn og lederstil.
Etter avslutta studie sitter man igjen med mine fortolkninger som er basert på tidligere forskning og det teoretiske rammeverket som jeg har satt for oppgaven. I tillegg har informantene og mine observasjoner på feltet bidratt til det totale resultatet av studie. Sentrale analysefunn viser at det er store organisatoriske utfordringer som bidrar til at kvinner i større grad enn menn møter utfordringer på trener/ledernivå i det mannsdominerte idrettsmiljøet fotball. Terskelen for kvinner er i store deler av fotballmiljøet mye høyere når det kommer til nettverksbygging. Dette er selvsagt personavhengig, men i det store og det hele er kjønn en avgjørende faktor. Det er viktig at kvinner på lik linje med menn blir vist tillit slik at de får muligheten og motivasjonen til å lykkes, noe som igjen vil føre til flere kvinnelige rollemodeller for yngre jenter. Satsingstiltak, mentorvirksomhet og kvoteringer bidrar selvsagt positivt, men det er viktig at kvinner blir ansett på grunn av ferdigheter, og ikke på grunn av kvotering. På dette området trenger vi en kulturendring. Kvinner, og kvinners egenskaper trenger å bli verdsatt og respektert på lik linje med menn når det kommer til trenergjerningen i fotball. Det er viktig at man som kvinne ikke blir målt ut ifra en mannlig standard, samtidig er det på høy tid at de gammeldagse antagelsene, som hindrer kvinner i å ha like muligheter som menn, blir borte. Det må legges til rette for at trenere uavhengig av kjønn har muligheter til å kombinere trenergjerningen og familieliv. Det å være trener på relativt høyt nivå krever mange reisedøgn, det er derfor viktig å legge til rette for at barn/familien kan bli med på lengre reiser. Som i samfunnet ellers skal jobben verdsettes likt uavhengig av kjønn, og en trenerjobb på et høyt nivå bør være lønnet jobb og ikke bare en livsstil. Dersom man skal satse på dyktige og engasjerte trenere, både kvinne og menn, bør det gis økonomiske rom for å lykkes på lik linje uavhengig av om du er mann eller kvinne. Uavhengig av kjønn så tar man noen beslutninger når man trer inn i trenerrollen. I studiet har jeg sett på hvilken betydning kjønn har for den lederstilen som blir utført på feltet. Studiet viser at det viktigste man gjør med tanke på lederstil er å være tro til sin egen personlighet, da blir trenergjerningen troverdig og ektefølt. Dersom man er godt forberedt og trygg i rollen sin så vil det skape trygghet i spillergruppen. Studiet viser også at kvinner i større grad enn menn må vise sin kompetanse før de får den respekten de fortjener, og at kanskje fallhøyden er større for kvinner dersom de mislykkes. Et nederlag hos en mannlig trener vil hovedsakelig være et personlig nederlag. I motsatt fall vil en kvinnelig trener i tillegg til et personlig nederlag oppleve at nederlaget rammer kvinnelige trenere/ledere som helhet, da kjønnskortet er hyppig å bruke i en setting som det.
Studiet bidrar med økt kunnskap og nye muligheter for forståelse av temaet kjønn og makt i idretten. Jeg håper at mine funn vil være av interesse for Norges fotballforbund, Norges idrettsforbund, andre særforbund, idrettskretser og samfunnet generelt. | en_US |
