Kartlegging av kunnskap om idrettsskader og implementering av skadeforebygging, blant friidrettstrenere på klubbnivå i Norge: En tverrsnittstudie
Master thesis
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3112948Utgivelsesdato
2023Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Bakgrunn: Det er begrenset med forskning på idrettsskader i friidrett, friidrettstrenernes kunnskap om idrettsskader og skadeforebyggende trening. Så vidt meg bekjent er dette den første studien som undersøker friidrettstrenere sin kunnskap og holdninger til skadeforebyggende trening i friidrett i Norge.
Hensikt: Å kartlegge norske friidrettstrenere sin kunnskap og holdninger til skadeforebyggende trening for utøvere i aldersgruppa 13-34 år.
Design og metode: Tverrsnittstudie. Trenerne besvarte et elektronisk spørreskjema (survey) som kartla generelle karakteristika, kunnskap om skader, og kjennskap, praksis og holdninger til skadeforebyggende trening og skadeforebyggende ressurser.
Resultat og konklusjon: Friidrettstrenerne sin kunnskap om idrettsskader i valgfri øvelsesgruppe er i stor grad i overenstemmelse med den evidensbaserte forskningen som finnes på feltet i dag. Brå endring i treningsbelastning, ingen styrketrening og tidligere skade var de viktigste skaderisikofaktorene ut ifra trenernes ståsted. Disse ble henholdsvis vurdert til å medføre høy eller svært høy skaderisiko av 89%, 70% og 58%.De fleste trenerne kjente til skadefri.no (76%), en fjerdedel av utvalget kjente til e-læring Idrett uten skader og klokeavskade.no. Halvparten av respondentene hadde brukt skadefri.no i forbindelse med treningsplanlegging for sin utøvergruppe. Flere enn ni av ti (96%) av trenerne oppga at de gjennomfører skadeforebyggende trening på fellestreningene og/eller som en del av egentreningen. Likevel svarte over halvparten av respondentene (57%) at de skulle ønske de gjennomførte større mengder skadeforebyggende trening enn de gjorde på besvarelsestidspunktet. Disse oppga «tar for mye tid av fellestreningene» (58%), «utøverne er ikke villig til å gjøre det» (32%) og «jeg føler jeg trenger mer kunnskap og informasjon om hvordan slik trening skal gjennomføres» (23%) som de viktigste barrierene som lå til grunn for dette. En stor andel av friidrettstrenerne (76%) viste vilje til å gjennomføre evidensbaserte skadeforebyggende programmer.
Beskrivelse
Masteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2023