| dc.description.abstract | Rapporten presenterer resultater fra kvalitative analyser av politisk-administrative dokumenter, planleggings- og informasjonsmateriell, kvalitative intervjuer og feltobservasjoner som ledd i forskningsprosjektet Friluftslivsbruk av Oslofjorden og strandsonen. Materialet omfatter offentlig forvaltning, interkommunale friluftsråd og frivillige organisasjoner og er utført på oppdrag for Miljødirektoratet i perioden april 2022 til november 2023. Analysen er del av et større oppdrag gjennomført av et flerfaglig og tverrvitenskapelig prosjektteam med deltakere fra Transportøkonomisk institutt (prosjektansvarlig), Københavns Universitet og Norges idrettshøgskole (NIH). Sluttrapporten presenterer prosjektets hovedkonklusjoner (Flotve et al., 2023). En delrapport utarbeidet av Københavns universitet presenterer detaljerte resultater fra to kvantitative undersøkelser: en representativ befolkningsundersøkelse og en interessegruppeundersøkelse, som kombinerer spørreskjema og kartfestede referanser for hvordan fjordområdene brukes (Kaae & Olafsson, 2023).
Oppdraget er forankret i Helhetlig tiltaksplan plan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv (Klima- og miljødepartementet [KLD], 2021), og avgrenset til kunnskapsinnhenting innen Innsatsområde 6 Friluftsliv, tiltak K18, som uttrykker behov for å:
«Kartlegge friluftslivsbruken av områder på og ved Oslofjorden. Herunder hva som fremmer og hemmer bruken av områdene blant ulike grupper i befolkningen, og konflikter mellom ulike brukergruppene på og ved fjorden» (KLD, 2021, s. 55).
Norges idrettshøgskole har hatt ansvaret for en kvalitativ delundersøkelse. Formålet er å undersøke komplekse sammenhenger mellom sosioøkonomiske, politisk-administrative og organisatoriske forhold som bidrar til å fremme og hemme tilgang til og deltakelse i friluftsliv i strandsonen og på fjorden. Rapporten analyserer også konflikter mellom grupper som deltar i friluftsliv, og mellom friluftsliv og andre brukergrupper.
Den kvalitative kartleggingen viser at det er mulig å stoppe videre nedbygging og privatisering av strandsonen. Den viser også at det er mulig ved planmessig og samordnet innsats på tvers av fagetater og forvaltningsnivåer og i samarbeid med interkommunale friluftsråd, frivillige organisasjoner, og private fond som støtter allmennyttige formål, å snu utviklingen. Én viktig forutsetning er at det lokalt, er politisk vilje til å fatte beslutninger som bedrer allmennhetens tilgang til strandsonen og bruk av allemannsretten. Ett effektivt tiltak kommunene kan iverksette på kort sikt, er strengere håndheving av byggeforbudet i strandsonen og plikten til å følge opp (kartlegge) og fjerne ulovlige stengsler og inngrep, som hindrer allmennhetens lovfestede ferdselsrett langs land og på sjøen. Dessuten er det avgjørende å sikre mer friluftslivsareal gjennom kommune- og reguleringsplaner, restaurering, kjøp og erverv, samt statlig sikring av attraktive friluftslivsområder. Analysen viser at det er mulig ved planmessig og samordnet innsats på tvers av fagetater og forvaltningsnivåer og i samarbeid med interkommunale friluftsråd og frivillige organisasjoner, å etablere et bredt engasjement for å fremme bærekraftig bruk av strandsonen og fjorden. Det krever politisk vilje og beslutninger som støtter opp om nasjonale mål og forvaltingens plikt til å følge opp og overvåke at lover og forskrifter følges.
________________________________________
Flotve et al. (2023). Friluftslivsbruk av Oslofjorden og strandsonen. Kartlegging av bruk, tilgjengelighet og konflikter. Transportøkonomisk Institutt.
Kaae, B.C. & Olafsson, A.S. (2023). PPGIS-undersøgelse af udendørs fritidsaktiviteter i Oslofjorden inkl. strandzonen. IGN rapport. Københavns universitet. PPGIS, Public Participation Geographical Information System, er en metode som kombinerer sosioøkonomiske bakgrunnsdata og kartfestede referanser for bruk, bygger på erfaringer bl.a. fra Danmark, men tilpasset friluftsliv ved/på Oslofjorden | en_US |
